Det va så fint vær idag, at me gikk oss ein liten tur når eg kom heim fra jobb.. Siå Han i Midten ville me sko kasta litt ball.. Altså kasta ein tennisball te kvarandre, det e visst nåke de holde på med på skolen og utforbi her om kveldane.. Litlajentå og Mini’en tok med sykkel og sparkesykkel, for det va ein slags vei med oppmerka striper på den eine lekeplassen..

Me rusla avgårde og når me kom opp, begynte eg og Han i Midten med denna her kastingå..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Småtrollå og Kånå gjekk te denna banen, kor de storkosa seg og sykla å sparka rundtomkring.. Men eg kjente fort at detta kast ball greiene, det måtte eg vara litt forsiktig med.. Det kjentes jo ut som om armen blei reven av, for kvart kast.. Eg blei nesten litt sjokkert, går det rett og slett an å vær i dårlig form i armen og, liksom.. Itte ei litå stund måtte eg bare kasta inn håndkle, før armen va ubrukelig på jobb imårå..

Så Han i Midten kasta litt med ein kompis han hadde med seg..

 

Eg gjekk nå litt der og myste mot solå, når eg oppdaga ein fotball liggande ved det eina målet på fotballbanen.. Og før eg visste ordet av det, så stod eg der å triksa med ballen.. Jaja, triksa og triksa fru Blom, forsøkte å triksa e vel meir rett og sei.. Det e ikkje det at eg har glemt gamle kunster, itte mangfoldige år på fotballbanen.. Men å sei kroppen lystra det hjernen tenkte og ville gjør, det e ein heilt anna sak..

Eg følte meg omtrent lika grasiøs som ein Pandabjørn på skøyter..

Der eg dribla litt rundt meg sjøl, og sendte nåken suserar i nettet.. Plutselig fikk eg te ett triks me øva som galne på i barndommen, itte å ha sett ein film med Pele på kino.. Der han tok ballen mellom hælen på den fremste foten, og tånå på den bakre.. Så vippa han den elegant i bue øve ett par forsvarerar, før han tok ett brassespark rett i notå.. Eg droppa forsåvidt brassesparket, sjøl om eg hadde fått te vippen bak fra hælen, og fram og over hovudet mitt..

Hadde eg forsøkt meg på det, trur eg ikkje det hadde blitt hverken jobb imårå, eller 17 mai tog, på meg..

 

Men, ein ting blei klart føre meg, ganske så kjapt.. Formen har nok aldri vært så langt i fra ok, som den e nå.. Grasiøse vendingar og finter kan eg nok glemma å få te meir, så treig og seig som kroppen føles, akkurat nå.. Det slo egentlig litt ner som ett lyn fra klar himmel, at dei litt oppi årå spelerane på Old-Boys laget, som eg alltid trente med itte våras egen trening, i barndommen.. Dei som eg gjerna drog meg forbi pga farten, eller finta te side med lekre finter..

Nå va eg ein av dei.. Eg va blitt ein litt klønete oppi årå fotballspillar, så ikkje e lika kjapp i vendingane meir..

Og eg såg nok nåke stiv og støl ut, der eg stod å triksa.. Det kjentes jaggu meg sånt ut og, rett og slett.. Beinå kjentes nesten meir ut som våte tømmerstokkar, istedet for smidige og godt trente bein.. Kånå stod oppe på høyden ovanføre kunsgrasbanen, og kikka lattermildt ner på meg.. Det va ikkje vanskelig å sjå, at hu hadde konstantert te det samma.. Der hu stod med ett litt fårete flir, som hu forsøkte å gjemma bak håndå si..

Eg sendte ett par skudd te i notå, før eg innsåg mine egne begrensningar og rusla nåke betutta av banen..

 

Når eg kom opp te Kånå så va det ikkje vanskelig å sjå, at hu higra itte å slippa nåken småsarkastiske bemerkningar.. Så eg kom na i forkjøpet og sendte na det skarpa blikket mitt, blikket så i all hovedsak sa “Hold kjeft”.. Det virka omtrent i 2 minutt, for når kidsa ville videre oppover og te dei kjekke rysjebanene..  Og eg prøvde å sei me heller kunne vær der me va, litt te.. Så kom kommentaren..

– Kom igjen Frode, du trenge jo litt trening vettu.. Slengte hu te meg, med ett ertande blikk..

Eg kunne nesten kaldkvelt hu der og då, men eg har jo ikkje tenkt å vær aleina om oppdragelsen av Flokken.. Så eg slo fort det ifra meg, og tusla slukøra itte de oppover bakkane.. Dei 10-12 minuttane med Pandafotball, hadde allerede satt sine spor..  Så eg sank i sammen på ein benk, når me kom opp..

Og tenkte for meg sjøl.. Nå e du nødt te å ta ett standpunkt Frode, og gjør ett eller anna for å forbedra formen litt.. Detta går ikkje lenger..

 

Det e ikkje nok å nærmast halsa seg gjennom arbeidsdagen, komma heim og meir eller mindre detta om i stuå.. Det e på tide at hardare skyts må te, og få legemet i ivertfall nåke bedre form..

Hverken meir eller mindre..

Så derfor ska eg melda meg på Djupadalten i år.. Siå eg forsåvidt har kommen meg igjen, itte sist gang eg sprang den.. Kor eg nærmast strauk med.. Det e på tide å forbedra rekorden min på 57 minutt og litt over 40 sekund, om eg ikkje huska feil..

Så nå e det offisielt.. Han i Boden har bestemt seg for å komma i form..

 

Tjera vena meg….

 

=D

Idag, då sko me virkelig kosa oss med Flokken, gå tur, ta med oss stormkjøkkenet og traska avgårde ut i markå.. Å hei og hu kor kjekt me sko ha det.. Ittepå hadde kånå store planer om å fiksa klar 17 mai klærnå, sko og alt så følge med der.. Me hadde faktisk så masse på tapetet, at denna dagen meir eller mindre va ferdig booka, fra morgen te kvelds..

Joda.. Jammen meg har me ikkje fått gjort nåkenting, av alt det me sko gjør..

Jaja, me gikk ein tur med dei 2 minste opp på lekeplassen, den flotte svære oppforbi oss her.. Men ellers så e den langa listå med aktiviteter, meir eller mindre tom for kryss.. Eg trur nesten ikkje me har hatt det kjekt idag eingang, kidsa har vært i ett forrykande humør.. Fra de stod opp te de la seg..

Neida.. eller joda.. Me har jo hatt det kjekt.. Og eg har funnet ut ein liten triviell detalj i hverdagens omtvistelige tornado..

 

Mini’en e ein liten tyrann for tiå, og Litlajentå e ikkje ett snøfnugg bedre.. Mini’en satt i sofaen og plutselig brølte ut at han ville ha saft idag, såpassa høgt at der eg satt ca 15 cm te høyre for han.. Nærmast spratt te himmels og hjarta tok ett par ekstra slag..

Heldigvis landa eg rett vei, og hadde fortsatt puls når eg kjente itte..

Eller i dag morgens, når eg lå i min skjønnaste søvn.. Eg hadde registrert at både han og Litlajenta hadde landa i midten av sengå, men va fortsatt såpassa langt inne i Jon Blunds fantastiske univers.. At eg meir eller mindre ikkje va forberedt på skrikhalsen, så forsiktig la munnen ner mot øyra mitt..

Og kauka av full hals…

– Paaaappaaa… Ed vil se tv…!!

 

Gud hjølpe meg og Herrens Hærskare, gange 10….

 

Eg føyk nørmast ut av sengå og det ringte såpassa i øyrene, at eg trudde røykvarslaren hadde gått av.. Litlajentå og Mini’en satt og skrattlo oppe i sengå..

– Blei du skremt pappa.. ? .. Spurte Litlajentå, med ett flir om kjeften.. Det velkjenta Jack Nicholson fliret..

Det va ikkje vanskelig å egentlig sjå kim så va hjernen bak denna saken, der hu satt og godta seg.. Mens Mini’en hadde fått blod på tann.. Han ville sjå tv, og når han vil nåke så gir han seg ikkje med det førsta, mildt sagt..

Ein skrubbsvulten mygg på tokt, hadde misunt den karen viljestyrken og evnen te å gjennomføra saken han sloss for.. Litlajentå vett det, og e superflink på å vær den så kviskra guten i øyra, når me ikkje følge med..

Hu e fullt klar over sin lillebrors tyranniske metoder, for å få sin vilje.. Og bruka det for alt i verden, så hu slippe å havna i sakså..

 

Litlajentå og Mini’en e rett og slett ett radarpar, når det gjelde å finna på fantaskap i heimen.. Litlajentå e hjernen og planleggaren.. Mini’en e den så utføre Litlajentå sine planer, med utsøkt finesse og eksemplarisk utførelse..

Han e Litlajentå sin håndlangar, rett og slett.. Ein håndlangar av ekstremt dyktig kaliber..

Me kan sei nei te ein av Litlajentå sine mangfoldige krav, i løpet av ein dag.. Bare for å plutselig oppdaga Mini’en komma snikande rundt hjørna, som ein gepard på jakt itte bytte sitt.. Som regel har me ikkje fått tatt de på fersken..

Men i helgå har hu hatt litt for mange komplott på gang, sånn at ikkje alt har gått unna radaren våras..

 

Som når hu kom for tredje gang og spurte itte sjokoladekjeks, men fortsatt fikk nei.. Kikka på meg med ett skremmande lurt blikk, men bare kikka oppgitt ut i luftå og snudde tvert om og gjekk ner trappå.. Eg høyrte nåke hvisking og tisking nere i gangen, men tenkte ikkje nåke øve det..

Før det knirka såvidt i trappå og eg såg ein skygge, som forsvant rundt hjørna mot kjøkkenet..

Eg tenkte ikkje nåke meir øve det heller, før det rasla såvidt i nåke papir der ute.. Fanken og, tenkte eg for meg sjøl, nå har Han i Midten lurt seg opp i smågodt posen igjen.. Så eg reiste meg og trava mot kjøkkenet, klar for å ta den godteritjuven ein gang for alle..

På kjøkkenet stod ein krakk fint parkert innte kjøkkenbenken, oppå benken stod to små føtter og strakta seg mot kjekkshyllå våras.. Og va i full gang med å rana kjekspakken for innhold.. Eg trakk meg i all stillhet tebake, mens tjuvradden fortsatte raidet sitt..

Og når han va ferdig og lista seg som ein tiger nerøve trappene, følgte eg itte ett halvt minutt seinare..

 

Nere på rommet te Litlajentå satt Gudfarerinnen og delte ut tjuvgodset.. 5 kjeksar te seg, og 3 te den så hadde utført denna kriminelle handlingen.. Sjølsagt e det alltid den som tar den største risken, som får dårligast betalt..

Men Mini’en va storfornøyd med sin andel fra kuppet..

Eg kunne ikkje anna enn smila, og lurte meg opp i stuå igjen og fortalte det te Kånå.. Hu holdt nesten på å knekka sammen av latter, og det samma gjorde eg.. Egentlig, så burde me jo tatt de ei skrapa for detta fantaskapet..

Men som gode etterforskerar og foreldre som me e, tenkte me det va best å venta te me hadde nok bevis.. Nok bevis te å ta sjølve hjernen for fantaskapet, og ikkje bare håndlangaren..

 

Og heller la de vær i god tro på at de har overtaket på oss.. Forresten så ga det oss meir eller mindre nesten ein time fri, fra andre spinnville episodar med grufulle godt planlagde plott..

Med Litlajentå sittande bak i skyggen, mens hu styrte sin undersått der hu ville..

Og itte Liverpool sin overbevisande seier borte, mot West Ham.. Så rusla me oss faktisk ein liten tur opp te denna kjekke lekeplassen lika ovenfor her me bor..

Og når me sette oss ner, itte å ha leka litt sammen.. Fant Kånå fram den “tomme” kjekspakken, og sa at nå sko me jaggu meg kosa oss med litt sjokoladekjeks her på lekeplassen..

Siden de hadde vært så snille når me gikk tur…

Mens hu flira te kidsa.. Ett realt Jack Nicholson flir….

 

Å sei at reaksjonen og ansiktsuttrykkå te Kidsa va ubetalelige.. Det trur eg e mildt sagt..

 

=D =D

Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss.. Kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen, te å tuttla meg opp på jobb idag.. Men eg klarte te slutt, å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.

Kjenne forsåvidt at eg eg glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund og.. For eg ska vær den fyste te å innrømma, at eg ikkje e øve gjennomsnittet glad, i å fly.. Nåke så Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru.

Turen ner te Sydenland trur eg Kånå mest vil gløyma, for ein ting e når eg flyr aleina.. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…

 

Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger.. Då må eg jo bekymra meg for dei og.. Hjølpe meg, akkurat som eg ikkje har nok med meg sjøl, liksom.. Men, eg har jo valgt det sjøl, det e ikkje det.

For Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen som ein tornado på veien ner.. Å legga seg fint ner å sova, som me hadde planlagt og håpa på.. Det hadde han ingen planer om, å eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt. Så kim som va verst, det e ikkje godt å sei.

Stakkars Kånå…

 

Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.

 

Te meg…

 

Tjera vena, det e jo Mini’en som e problemet, prøvde eg å sei. Men det va som å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.

Fyst va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.

Så eg tok nå denna tabletten då.

 

Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om at fra flyplassen av, så va han mitt ansvar.

Og såg hu så mye se luggen hans på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim.

Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga na om at sjølsagt sko eg gjør se eg blei fortalt, ka du trur.

 

Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffortane og va klar for tax free’en.

Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og blitt nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden. Hadde tatt jobben me å passa på dei tri andre.

Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje.

Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett, i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.

Det klarte an ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein pose, så det gjekk nå så bra så det kunne gå. Egentlig va me vel heldige se fekk vær med, at de ikkje trudde det va noe værre.

 

Me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på første rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.

Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå

 – Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå ” sa hu, nåke veslevoksent.

Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya….

 

Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Men låg nå i fanget, og sov så søtt, der me satt i flysete. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviske te meg.

– Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg ” og sendte meg ett Colgate smil…

Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te an.

Mens eg tenkte

– Hjølpe meg, ka va det i den tabletten. “

 

Eg priste meg sjøl lykkelige, at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne frisør. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for an gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens an svinsa rundt å klyppte litt her og der.

Men sengå kom, Mini’en havna oppi. Han i Midten som hadde fått reisesjuke tabletten Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.

Litlajentå klarte å smiska seg opp i fånget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når hu spurte Kånå.

Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.

 

Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg.. Som nåken tydligvis hadde gløymt de hadde med seg. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa. Men hu sove jo akkurat så ein våte hund gjør når an tørke seg. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.

Så hu hadde ikkje fått blund på aua i det heila tatt….

 

Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl. Sjølsagt så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te na, e jo ikkje heilt idiot hellår.

Eg har lært meg at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje långe veien fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.

Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss…

 

Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting…

 

=D

Eg kom heim fra jobb idag og formen va rett og slett mye bedre enn igår.. Middagen stod på bordet, Flokken satt og så på ein film.. Karsten & Petra eller nåke.. Så eg fekk satt meg ved bordet å spist, meir eller mindre i fred..

Jaja, Mini’en kom sjølsagt bort, for å fortella kor masse han hadde spist..

Og alt e “masse” for tiå..

 

– Ed spiste opp alt idag, pappa.. Masse..

– Ed har feber pappa.. Masse..

– Ed vært lurjing idag, pappa.. Masse..

 

Dåkke skjønar, ikkje sant… ;D .. Han e bare herlige den guten der.. Men han stakk tebake te filmen igjen, og eg spiste opp resten..

Kånå satt i sofaen og skreiv handlelista, hu klaga seg litt for hu hadde ikkje brød.. Eg kikka bort på na og blinka med det eina auga..

 

– Jammen, det kan nok ordnast vettu.. Svara eg eplekjekt, og sendte hu Hank Moody blikket mitt..

– Supert.. Svara hu kjapt, og la te.. – For eg orka fader ikkje kjøra på butikken idag…

 

Herreguud.. Eg kikka på na igjen, men hu satt bare der å skreiv.. Uten så mye så å løfta blikket eingang.. Ett heilt Hank Moody blikk, brukt opp for ingenting.. Snakka om å vær hjernedød, altså..

 

 

Jaja, man kan ikkje grina øve spilt melk.. Eller nåke sånt.. Hu tok heilt klart ikkje mitt nåke øve gjennomsnittet amorøsa hint.. Så eg fant jakkå, trødde på skornå og kjørte på butikken..

Fant alt så stod på listå, uten å leita for mye.. Sjølsagt når eg begynne å bli kjent på butikken.. Då ska me flytta..

Kom heim og slengte varene på disken, tok ett par Ibux og hoppa i badekaret.. Og det va rett og slett ein nytelse, itte ei uka med sjukdom, kav og galne ungar.. Eg pøste på med varmt vann, og kjente det littla så e igjen av muskler i kroppen, virkelig slappa av..

Eg låg så lenge at eg skvatt te værs, når eg plutselig døste av og fekk halve kjeften full av halvlunka såpevann..

 

 

Kånå hadde fått kveldsmat i Flokken, og putta 2 av de te sengs.. Og satt nå som ett slakt i sofaen, mens hu scrolla opp og ner på mobilen sin.. Eg gjekk og fant meg ein kopp kaffi og slengte meg ner eg og.. Nå va det Netflix tid igjen, og ett par kapitler te med Californication før leggetid..

Eg va rett og slett i godt humør, og sterkt på bedringens vei..

Kånå skvatt plutselig te værs og skremte nesten livskiten av meg.. Der eg endelig satt i fred og ro, og full harmoni med meg sjøl og glodde på tv.. Før hu utbrøyt ..

 

– Nei, eg får vel hoppa i badekaret, eller ta meg ein dusj… For eg får vel slå te på det tilbudet ditt, vettu.. Sa hu med ett skøyent blikk om auga…

 

 

Hjarta mitt slutta å slå.. Det hoppa ivertfall øve 4-5 slag.. Eg kløyp meg ganske så diskret i armen, men jepp.. Eg drømte ikkje.. Kånå hadde jaggu meg høyrt min småfrekke replikk, og va nå altså på glid…

Gudbevaremegvel, og herrens hærskare…

Eg kjente gleden kom boblande i fra alle krinkel krokar i kroppen.. Det va så vidt eg ikkje trudde mine egne øyrer, men eg turte fanken meg ikkje å spør for å bekrefta.. Her va det bare å “go with the flow” ..

 

 

Men… Akkurat i det eg høyrte Kånå trø oppi badekaret og skrudde på vannet, så begynte ein iskald følelse å bre seg ut ifra innerst i hjernen.. Det va som om all verdens skrekkfilmar ble spilt av på ein gang, for avdelingen for frykt og gledesdrepande følelser.. Oppe i topplokket..

Så, mens eg egentlig allerede hadde henta soveposen og liggeunderlaget..

Og trør oppi skornå ute i gangen, så høyre eg ett brøl som liksom kom fra ein fjern galakse.. Men enn så nært…

 

– FROOOOODE… Har du brukt opp alt varmtvannet igjen, din forbanna egoistiske idiot.. ???

 

 

Eg høyrte ikkje ka hu sa, itte varmtvannet.. Men eg har nok ikkje truffet så langt ifra..  For då hadde eg lukka utedørå allerede, og va på strak vei lukst i “Bodå” …

 

Igjen…

Men, men.. For all del.. Det e jaggu meg lenge siå nå … Kan jo nesten ikkje huska sist..

Så god natt, folkens.. Nyt resten av kvelden.. Man vett aldri når lykken snur, sa sikkert ein klok mann, ein gang..

Det va såvidt idag….

=D

Eg har hatt fri fra jobb idag og ska jaggu meg ha det imårå og.. Så eg slapp å ha på vekkarklokka idag, for ein gangs skyld så sko eg få sova litt lengre om morgenen.. Istedet for å jumpa ut av loppekasså før fuglane fise, og stupa ut dørene for å gå på jobb..

Men, sjølsagt hadde eg glemt å tenka på ein ting.. Eller 2 rettare sagt..

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Nemlig Mini’en og Litlajentå så lika sikkert som banken, komme tuslande inn og først legge seg i midten.. Gjerna sove de litt med det samma, men stort sett ikkje lenge.. Så gleden va stor når solstrålene dukka opp klokkå 05:00 idag morgens..

Tjera vena meg..

 

Ikkje bare kom de inn grytidlig, men de hadde absolutt ingen intensjonar om å slumra litt i midten og ta ein rolig oppvåkning.. Neida, idag va det full rulle fra første stund.. Det e nesten ikkje te å forstå heller, for igår kveld holdt dei 2 ein heidundrande baluba før de la seg..

Og sovna ikkje før langt over klokkå åtta.. 

I ein normal logisk verden burde jo det medført litt lengre soving idag, istedet for mindre.. Men det e jo som om det e ein uskreven regel for ungar, at når man e lenge oppe står man tidlig opp.. Og laga ett helsikkens spetakkel, så foreldrene ikkje får sova meir.. 

Spesielt når Fatter’n endelig kunne sovet te ivertfall 07-07:30..

 

Jaja.. Itte 45-50 minutt med tumulter uten like, fikk Kånå nok og jaga de lukst ut på rommene sine.. Så gikk det ett kvarter før klokkå hennas ringte.. Eldstemann sko på skulen, Kånå og Han i Midten måtte på sjukehuset og dei små sko på besøk te Svigermor..

Han i Midten brakk armen for nåken år siå, og sko nå på siste kontroll for å sjekka at alt hadde grodd fint..

Eg hadde egentlig tenkt å ta ein litt lang morgen i sengå idag, men itte Litlajentå og Mini’en hadde hatt show fra klokkå 05.. Så va eg lys våken og tenkte eg fikk vel hjelpa litt te.. Men ombestemte meg i siste sekund, pakka meg godt inn i dynå og fikk ein liten time te, med kvalitetssøvn..

Før Kånå vekka meg med ett smell.. Dei gjekk nå, så det va vel gjerna på tide eg å stod opp, for å få nåke gjort her heima..

 

– Du har vel ikkje tenkt å bruka fridagen på tull og vas vel.. Sa hu sarkastisk..

– Kossen kunne du vita det.. ? .. Holdt eg på å svara.. Men tok meg i det i sista sekund..

– Nei, nei.. Tjera vena meg.. Tenkte eg sko vaska huset.. Svara eg..

– Supert.. Svara Kånå med ett mildt sagt tindrande ansiktsuttrykk..

 

Kånå for ut dørene og eg rusla opp på kjøkkenet, det va vel på tide å få nåke gjort.. Så eg lagde meg ein kopp kaffi og parkerte i sofaen, med laptopen i fanget.. Eg hadde forsåvidt tenkt å vaska huset idag, men ikkje sånn som Kånå trudde..

Me ska mala rekkehuset vårt i år, så eg måtte jo vaska huset..

Utvendig..

Kan ikkje tenka meg nåke anna enn at Kånå blir nåke forfjamsa, når hu komme heim idag.. Og forvente ett strøkent hus, innvendig.. På toppen av det heila så kan hu ikkje bli forbanna heller, for eg har jo gjort det eg sa eg sko gjør..

 

Eg satt nesten å godta meg litt, øve mitt utspekulerte plott..

 

Eg svelgte unna kaffien og skred te verks, men fant ut at eg måtte bare sjekka nåke på bloggsiå mi først.. Så eg laga meg ein kopp kaffi te, og fant meg litt druer.. Klokkå va ikkje så mye ennå, det va fortsatt ei litå stund te Kånå sko vær på sjukehuset..

Men.. Sånn uten at man vett det, så har klokkå ein tendens te å plutselig gå mye snarare, enn man trur..

Og neste gang eg kikka på uret, kvakk eg te og kleiste igjen laptopen.. Finjustering av designet får venta te ikveld, om eg ikkje sette igang med det eg hadde planlagt nå.. Så kunne fort straffen bli ei natt i Bodå, istedet for ei øverraska Kåna så skjønne at hu har blitt spillt ett lite puss..

Sånn egentlig, så har det vært lite krumspring med meg og Bodå i det sista.. Men der igjen, så holde stort sett Kånå ein lav profil for tiå, hverken meir eller mindre..

 

Mon tro om hu leve litt itte “bedre føre var, enn etter snar” ordtaket, og går stille i dørene.. For ikkje å enda opp på bloggen, igjen.. På ein eller anna måte..

 

Men, tjera vena meg.. Det går jo ikkje an å utelukka Kånå, hu e jo ein av hovedpersonane i detta eposet av ein blogg.. Uten hu, hadde detta aldri blitt den suksessen det har blitt.. For eg klara å sei det for meg sjøl nå, at bloggen faktisk e ein suksess.. Ein bitteliten sensasjon rett og slett..

For at ein blogg om hverdagslivet te vår massebarnsfamilie, som attpåtil e skreven på dialekt.. 

Har blitt så populær og fått så enormt mange følgere, uten at man har hatt ett fnugg av kjendis status fra før.. Det e ikkje anna enn ein prestasjon av stort kaliber det, egentlig.. At man blir plukka opp av lokalaviså og lokal-tv, e vel og ett lite tegn på at man har gjort nåke rett..

Eller feil, for og sei det mildt.. For det e jo som oftast når eg går på ein smell og havna i Bodå, som slår aller best ann, og vekka interessen te dåkke leserar..

 

 

Oops.. Ein liten digresjon igjen der.. Men, men.. Eg hasta ut dørene og sette igang med den jobben eg hadde planlagt å gjør.. Og det gikk som det suste, heilt det slo meg at gulvet i carporten jaggu meg ikkje såg ut.. Den svarte asfalten såg meir ut som skittengrå aska, enn svart asfalt..

Så eg tok å spylte den og.. Nåke så ikkje akkurat va ein liten jobb.. Dritten satt jo som limt te asfalten.. 

Men, akkurat når eg va ferdig med siste veggen utforbi Litlajentå sitt rom, så høyrte eg Litlajentå komma inn dørene og seie.. 

 

– Det e jo lika rotete her, som når me gjekk mamma.. Pappa har ikkje vaska huset han.. Med eit strengt tonefall..

– Ka seie du..?? Kauka Kånå på vei inn dørene..

– Herreguud.. Han har vel lata seg i sofaen heile dagen då, den dusten.. La hu te..

– Ja, dust altså.. Kom det ifra ekkoet..

 

Kånå kom te slutt marsjerande ut dørå på Litlajentå sitt rom, itte å ha romstert litt oppe i stuå.. Me har ei terrassedør på Litlajentå sitt rom, ut te bakgården vår kor eg stod og vaska.. Hu hadde sikkert ikkje funnet nåke “dust” i sofaen, og heller fulgt hagaslangen gjennom gangen og ut på Litlajentå sitt rom..

Hu hadde ein kraftig aura av irritasjon øve seg, som løyste seg opp som salt i syra når hu såg ka eg holdt på med..

 

– Vaska du “huset” .. Spør hu forfjamsa.. Akkurat som eg hadde forutsett.. 

– Ja.. Eg sa jo eg hadde planlagt det idag.. Me må jo mala huset i år.. Svara eg, skøyaraktigt og med ett lite glimt i auga..

Hu kikka på meg med ett smått forvirra uttrykk .. som om hu ikkje heilt klarte å bestemma seg for ka hu sko vær.. Sint, humoristisk eller likegyldig..

– Dust.. Sa hu bare, te slutt .. Og snudde på hælen..

 

Eg stod igjen med den eine neven i bukselommå, den andre trykka inn brytaren på vannslangen.. Og fortsatte med å spyla den siste veggen..

Mens eg plustra ein munter sang, og kikka fornøyd ut i luftå..

Så nærma kan man vær å havna i Bodå, men alikavel vær så inni granskauen langt ifra.. Man kunne gjerna kalt det å leka med ilden, men av og te har man ikkje meir løye enn det man laga sjøl..

På ein måte.. 

=D

 

Eldstemann måtte ha litt hjelp te nåken matte oppgaver ikveld, og for sikkerhetsskyld va det brøk.. Min store skrekk fra min egen tid i både barne og ungdomskolen.. Forsåvidt vidergående og.. Eg huska eg fikk 0+ på julatentamen, i første klasse på Skeisvang Vid. Skole..

Eg fikk pluss’en fordi eg hadde svart på alle oppgavene.. Men ikkje ett einaste svar va rett..

Eg vil strekka meg langt i å legga mesteparten av årsaken, over på læraren.. For dei så gjerna va litt over gjenommsnittet, eller veldig flinke i matte funka han nok bra.. Men for sånne som meg så trengte ei “slegga i skallen”, for å huska både det eina eller det andra.. Sånn matematisk.. Så fungerte det ikkje i det heila tatt..

Ivertfall ikkje for meg, for han gidda rett og slett ikkje å bruka tid på at eg sko få det med meg..

 

Fair enough, egentlig.. For eg fant vel glatt ut at allmenn ikkje va mi greia.. Men for Mor mi si skyld, så fullførte eg året.. Me fikk ein anna mattelærer det sista halva året, og han ga seg ikkje før eg hadde forstått fremgangsmåte, prinsipp og fått rett svar på oppgavene..

Han hang øve meg som ein klegg i timane, når eg prøvde å knota meg fram te rett svar..

Og når eg gjorde feil hoppa han nærmast opp og ner, sånn som Karl gjorde i “Mot i Brøstet”.. Når Karl gjerna ikkje va heilt fornøyd med ett eller anna, og blei bittelitt i øvekant hissig..

– Nei, Nei, Nei.. Jeg er ikke SINT… !!.. Skreik gjerna Karl..

Mens den nye mattelæraren min sa – Nei, Nei, Nei.. Det e IKKJE sånn, Skogøy..

 

Det e merksnodigt at eg då på grunnkurs og Vk1 Elektro, fikk kun 4 eller 5 på matteprøvane.. Men då fikk eg liksom satt regnestykkene opp mot nåke reelt, på ein måte.. Det va ikkje bare x’ar eller y’er..

Men strøm, spenning og motstand satt sammen i matematiske formler..

Alt fikk rett og slett ei meining, liksom.. Matten me lærte kunne bli brukt te nåke fornuftigt, istedet for meiningslause rekker av bokstaver og tall i n’te og opphøyd i gud og einkvar..

 

Derfor fikk eg ikkje akkurat ein god følelse innabords, når Kånå spente meg opp på loftet for å hjelpa Eldstemann med detta.. Hu hadde prøvd, men gitt opp.. Og man kan liksom ikkje bare juksa heller, man vil jo læra kidsa sine kossen man komme fram te rett svar..

Men akkurat det e jo ikkje så forbaska lett, når man ikkja har fanaring på kossen man ska løysa oppgavå..

Redningen blei Mattemesteren.no.. Ei sida på nettet som te slutt kom opp i endaslause rekker av idiotiske matte sider.. Og som på ein enkel og grei måte, både med bilder, film og lyd viste framgangsmåten.. For å løysa oppgavene Eldstemann holdt på med..

Og når me endelig knakk koden.. Så tok me jo heilt av, både eg og Eldstemann.. Mest meg, gjerna..

 

Kånå måtte komma og dra meg ut av rommet hans te slutt, for det va jo tross alt hans lekser.. Ikkje mine.. Men eg va så inni granskauen overraska øve at eg itte over 25 år, endelig hadde knekt koden på brøk regning..

Brøk… Min store Nemesis av alt, når det gjaldt matte..

Og klarte ikkje å stoppa ittekvart som oppgavene ploppa opp på dataen hans.. Gudhjølpe meg.. Det va nesten flaut at Kånå måtte jaga mg ut, fordi han ville gjør det sjøl.. Men når trusselen om Bodå kom, så jogga eg ner i stuå igjen.. ganske så kjapt.. Sjøl om det va gøy, så va det ikkje verdt å havna i Bodå for..

Men det spørs vel om koden e lika knekt neste gang, når han komme heim med brøk i mattelekser..

 

Ein fellesnevnaren her må vær at alle foreldre burde fått gratis matteoppfriskning, når Kidsa begynne med alvorlig vanskelig matte.. F.eks i 6 klasse..

Det e jo ikkje alle så e lika stødige, itte mange år uten så altfor mye brøkregning..

Eg kan forsåvidt ikkje huska eg nåken gang har brukt brøkregning, itte eg va ferdig på skolen.. Så egentlig e heila det der brøk greiene fullstendig bortkasta..

Men eg kan jo ikkje sei det te Eldstemann.. Hjølpe meg..

 

Men.. Bank i bordet..

Eg kan ikkje huska at Matematikk va så gøy.. Hverken på barna, ungdom eller videregående skole..

Men så satt ikkje me på Pc’en og rekna brøk heller da..

Kan skjønna alt blir kjekkare, når det blir gjort på Edb-Maskinen..

=D

 

Tjera vena meg..

Kånå sko avgårde i konfirmasjon idag så eg har blitt aleinapappa resten av dagen, Kånå stakk avgårde i 12:30 tiå.. Sånn nøyaktig sett, e eg bare ca halvannen time ut i detta prosjektet.. Og eg begynne å lura på om detta va godt nok gjennomtenkt..

For utfordringane har allerede stått i kø, som perler på ei snor..

Eg satt utforbi hos naboen når Kånå gjekk, han hadde tappa vann opp i bassenget som Kidsa bada og kosa seg i.. Det vrimla forsåvidt av ungar fra nabohusene rundt oss der, ei litå stund.. Før han fant ut at nå va det nok, og tømte bassenget for både ungar og vann..

Litlajentå og Mini’en hadde nærmast rana fryseboksen for is, og va på ein skikkelig opptur.. Sånn sukkerkick messigt..

 

Og når Han i Midten som hadde opplevd mye igår, og forsåvidt holdt på å fordøya gårsdagens aktiviteter.. Havna i ein liten “clinch” med Mini’en oppe i stuå, måtte eg bare avbryta kaffislaberaset ute med naboene.. Mini’en hadde “visstnok” løpt på kneet te Han i Midten, og fått seg ein liten trøkk seksten..

Når eg prøvde å nøsta litt meir i hendelsesforløpet, gjekk Han i Midten i lås og blei sendt på rommet..

Mini’en roa seg ganske kjapt, så det va heilt klart ikkje så gale som han først hadde gitt uttrykk for.. Itte ei litå stund med litt lett ettertanke på rommet, kom Han i Midten ner i stuå igjen og sa unnskyld.. De va forsåvidt nåke metta for sol og uteaktiviteter, så de sette seg fint ner for å se ein film..

Eg måtte forsåvidt letta litt på samvittigheten sjøl, og beklaga meg litt for kjeftingå på han, eg og.. Puhh.. Ein skogbrann avverga før det blei for gale..

 

Men som Bjørn Eidsvåg synge, “det kan bli bål av gamle glør”.. Og han utfordre meir eller mindre kvar millimeter av Fattern’s sjølbeherskelse idag.. Mildt sagt..

 

Eg tok meg ein liten innepause sjøl, og surfa litt på nettet.. Når Eldstemann kom og ga beskjed at han stakk ut på litt Pokemon jakt.. Heilt greit tenkte eg for meg sjøl, 1 mulig årsak te trøbbel ute av huset kan jo ikkje skada.. Men, eg hadde ikkje surfa lenge på nettet før eg syns det va fryktelig stille nere hos Litlajentå..

Og va det ikkje ein snek av parfyme som kom snikande opp trappå, mon tro..?

Eg reiste meg og jogga ner trappå og gikk inn på rommet hennas, og joda.. Her stod jo eimen av parfyme imot meg, og Litlajentå og nåken venninner flira imot meg.. Med dei mest rosa lippene eg har sett på lenge..

De hadde vært inne på badet og knabba sminkesakene te Kånå.. Herreguud…

 

Eg tok ifra de pyntesakene, og sendte de ut dørene.. Gudhjølpe meg, ska detta sminke og pynteri greiene begynna allerede.. ? .. Jaja, eg hadde ivertfall redda restene av sminkå te Kånå, skjønt eg håpa ikkje de har ødelagt ein av Kånå sine dyre lebestiftar nå..

Då ryke eg vel lukst i Bodå ikveld..

Og te alle mødre på feltet her så lura på koffår deiras små håpefulle, brer om seg med ein blomstrande eim av Davidoff dameparfyme.. Så e det min feil.. Og te oppfølgings spørsmålet, som heilt sikkert e om eg ikkje følge med.. Så e svaret joda, eg følge med..

Eg fulgte bare med på feil plass..

 

Men.. Det går seg sikkert te utover dagen..

Det e vel bare ein 4-5 timar igjen for Fatter’n i heimen, med “kvalitetstid” aleina sammen med Flokken..

Juhuu.. =D

 

 

Og sånn kan det gå..

Når man ikkje hadde fleire kapsler igjen, med Cafe Latte te Kånå..

Man blir “Monster mat” …

 

Man får vel bare sei som Fleksnes..

– Dett var dett…

 

=D

 

Kånå kom ut fra badet idag morgens, itte å ha ordna seg litt, tømt tanken og pussa tennå..

Me fant fort ut at her e det bare å laga kaffi te hu, i ein helsikkens fart..

Gudhjølpe meg, for ett humør..

 

Herifra og ut, kan det vel bare gå ein vei..

=D

 

Me hadde kosa oss på terrassen utforbi kjøkkenet idag, prata litt med naboen og drukket ein kopp kaffi og 2.. Eldstemann va stukket ut på Pokemonjakt, Mini’en satt inne og glodde på I-paddå og Litlajentå satt nå å tuttla på terrasen med oss.. Han i Midten va fortsatt hos ein kompis, han hadde vært på liggebesøk der i natt..

Så gjekk naboen inn siå de sko avgårde i ett selskap.. Så Kånå meinte det va på tide at me kjørte på butikken å handla litt grillmat og diverse..

Så eg drakk opp siste skvetten i kaffi koppen, stålsatte meg te denna handleturen eg forstod at eg ikkje kom foruten.. Og tenkte at her hadde eg tydligvis ikkje vært godt nok forberedt.. Siden Kånå hadde klart å selga inn ein handletur med såpassa infløkt kvinnelist.. At eg ikkje fikk med meg ka eg hadde gått med på, før det va for seint..

Men skitt au.. Solå stod høgt, tempen va perfekt og ein handletur i finværet må man vel takla..

 

Problemet va bare at Litlajentå plutselig ikkje va ute på terrassen meir, men innforbi.. Hu hadde til og med i all sin nysgjerrighet lukka terrassedørå, låst den og tatt på sikkerhetslåsen.. For Kånå stod plutselig som ett spørsmåltegn, og fikk ikkje skubba dørå 1 cm opp, eingang..

Herregud, tenkte eg for meg sjøl og løfta karosseriet fra stolen for å hjelpa te..

Men, neida.. Dørå stod som sagt lika fast som den flotte terrengbilen te Onkel min gjorde.. I ei myr ein gang i min spede barndom, han sko visa Far min kor god den va i terrenget, men stod fast itte bare 10 meter..

Og måtte ha hjelp av traktor for å komma seg laus igjen..

Nåke traktor hadde me ikkje plass te på terrassen, og Litlajentå så hadde klart å skubba sikkerhetslåsen på plass.. Hu fikk den ikkje opp igjen, uansett kor hardt hu prøva.. Den e lett å få i lås, men desto verre å få opp igjen.. Forsåvidt litt av meiningå med den, vil eg tru..

Men steikje irriterande akkurat nå..

 

Så der stod me då, eg og Kånå.. Lika “terrassefast” så folk blei “askefast” under vulkanutbruddet på Island, for nåken år siå.. Og lurte litt på ka som va minst flaut av å kauka te Litlajentå kossen hu sko gjør det, eller å krypa te korset og spør naboen om me kunne komma over te dei.. Og gå gjennom deiras hus, for å komma oss inn igjen..

Tjera vena meg..

Eg lurte litt på om det va høgare makter så slo inn, og gjerna prøvde å redda meg fra handleturen med Kånå og Kidsa..

Men det måtte nå vær bedre måtar å ordna den biffen på.. Enn å sperra meg ute på terrassen, sammen med Kånå.. Då va jo heila poenget med å redda meg fra handleturen borte vekk, for Kånå va jo fortsatt her.. Sko detta ha fungert måtte jo Kånå ha vært på andra siå av terrassedørå.. Istedet for her med meg..

– Herreminhatt.. Detta e jo sånt så bare kan skje oss.. Seie Kånå oppgitt..

– Ja, det har du faktisk heilt rett i.. Måtte eg jo bare samstemt innrømma..

 

Men, før me nærmast måtte gå kanossagang, motvillig innrømma fadesen og ropa øve te naboen.. Så fikk Litlajentå riksa opp låsen igjen og åpna terrassedørå for oss, te Kånå og Litlajentå sin store lettelse..

Litt mindre letta va eg, som nå forstod at handleturen heilt klart va ett faktum..

Så her i heimen e alt som det ska, i ei helg med strålande vær og halvparten av Flokken på ville veier.. Man går på ein liten smell her og der, Mr. Kaos e innom og seie “hei” innimellom og Mini’en har funnet seg ei bleia igjen.. Typiskt

På ein merkverdig måte, egentlig ein mot normal lørdags formiddag..

 

Kos dåkke i finværet, dei så kan.. Og ha ein strålande lørdag videre, Folkens..

=D