Eg har hatt fri fra jobb idag og ska jaggu meg ha det imårå og.. Så eg slapp å ha på vekkarklokka idag, for ein gangs skyld så sko eg få sova litt lengre om morgenen.. Istedet for å jumpa ut av loppekasså før fuglane fise, og stupa ut dørene for å gå på jobb..

Men, sjølsagt hadde eg glemt å tenka på ein ting.. Eller 2 rettare sagt..

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nemlig Mini’en og Litlajentå så lika sikkert som banken, komme tuslande inn og først legge seg i midten.. Gjerna sove de litt med det samma, men stort sett ikkje lenge.. Så gleden va stor når solstrålene dukka opp klokkå 05:00 idag morgens..

Tjera vena meg..

 

Ikkje bare kom de inn grytidlig, men de hadde absolutt ingen intensjonar om å slumra litt i midten og ta ein rolig oppvåkning.. Neida, idag va det full rulle fra første stund.. Det e nesten ikkje te å forstå heller, for igår kveld holdt dei 2 ein heidundrande baluba før de la seg..

Og sovna ikkje før langt over klokkå åtta.. 

I ein normal logisk verden burde jo det medført litt lengre soving idag, istedet for mindre.. Men det e jo som om det e ein uskreven regel for ungar, at når man e lenge oppe står man tidlig opp.. Og laga ett helsikkens spetakkel, så foreldrene ikkje får sova meir.. 

Spesielt når Fatter’n endelig kunne sovet te ivertfall 07-07:30..

 

Jaja.. Itte 45-50 minutt med tumulter uten like, fikk Kånå nok og jaga de lukst ut på rommene sine.. Så gikk det ett kvarter før klokkå hennas ringte.. Eldstemann sko på skulen, Kånå og Han i Midten måtte på sjukehuset og dei små sko på besøk te Svigermor..

Han i Midten brakk armen for nåken år siå, og sko nå på siste kontroll for å sjekka at alt hadde grodd fint..

Eg hadde egentlig tenkt å ta ein litt lang morgen i sengå idag, men itte Litlajentå og Mini’en hadde hatt show fra klokkå 05.. Så va eg lys våken og tenkte eg fikk vel hjelpa litt te.. Men ombestemte meg i siste sekund, pakka meg godt inn i dynå og fikk ein liten time te, med kvalitetssøvn..

Før Kånå vekka meg med ett smell.. Dei gjekk nå, så det va vel gjerna på tide eg å stod opp, for å få nåke gjort her heima..

 

– Du har vel ikkje tenkt å bruka fridagen på tull og vas vel.. Sa hu sarkastisk..

– Kossen kunne du vita det.. ? .. Holdt eg på å svara.. Men tok meg i det i sista sekund..

– Nei, nei.. Tjera vena meg.. Tenkte eg sko vaska huset.. Svara eg..

– Supert.. Svara Kånå med ett mildt sagt tindrande ansiktsuttrykk..

 

Kånå for ut dørene og eg rusla opp på kjøkkenet, det va vel på tide å få nåke gjort.. Så eg lagde meg ein kopp kaffi og parkerte i sofaen, med laptopen i fanget.. Eg hadde forsåvidt tenkt å vaska huset idag, men ikkje sånn som Kånå trudde..

Me ska mala rekkehuset vårt i år, så eg måtte jo vaska huset..

Utvendig..

Kan ikkje tenka meg nåke anna enn at Kånå blir nåke forfjamsa, når hu komme heim idag.. Og forvente ett strøkent hus, innvendig.. På toppen av det heila så kan hu ikkje bli forbanna heller, for eg har jo gjort det eg sa eg sko gjør..

 

Eg satt nesten å godta meg litt, øve mitt utspekulerte plott..

 

Eg svelgte unna kaffien og skred te verks, men fant ut at eg måtte bare sjekka nåke på bloggsiå mi først.. Så eg laga meg ein kopp kaffi te, og fant meg litt druer.. Klokkå va ikkje så mye ennå, det va fortsatt ei litå stund te Kånå sko vær på sjukehuset..

Men.. Sånn uten at man vett det, så har klokkå ein tendens te å plutselig gå mye snarare, enn man trur..

Og neste gang eg kikka på uret, kvakk eg te og kleiste igjen laptopen.. Finjustering av designet får venta te ikveld, om eg ikkje sette igang med det eg hadde planlagt nå.. Så kunne fort straffen bli ei natt i Bodå, istedet for ei øverraska Kåna så skjønne at hu har blitt spillt ett lite puss..

Sånn egentlig, så har det vært lite krumspring med meg og Bodå i det sista.. Men der igjen, så holde stort sett Kånå ein lav profil for tiå, hverken meir eller mindre..

 

Mon tro om hu leve litt itte “bedre føre var, enn etter snar” ordtaket, og går stille i dørene.. For ikkje å enda opp på bloggen, igjen.. På ein eller anna måte..

 

Men, tjera vena meg.. Det går jo ikkje an å utelukka Kånå, hu e jo ein av hovedpersonane i detta eposet av ein blogg.. Uten hu, hadde detta aldri blitt den suksessen det har blitt.. For eg klara å sei det for meg sjøl nå, at bloggen faktisk e ein suksess.. Ein bitteliten sensasjon rett og slett..

For at ein blogg om hverdagslivet te vår massebarnsfamilie, som attpåtil e skreven på dialekt.. 

Har blitt så populær og fått så enormt mange følgere, uten at man har hatt ett fnugg av kjendis status fra før.. Det e ikkje anna enn ein prestasjon av stort kaliber det, egentlig.. At man blir plukka opp av lokalaviså og lokal-tv, e vel og ett lite tegn på at man har gjort nåke rett..

Eller feil, for og sei det mildt.. For det e jo som oftast når eg går på ein smell og havna i Bodå, som slår aller best ann, og vekka interessen te dåkke leserar..

 

 

Oops.. Ein liten digresjon igjen der.. Men, men.. Eg hasta ut dørene og sette igang med den jobben eg hadde planlagt å gjør.. Og det gikk som det suste, heilt det slo meg at gulvet i carporten jaggu meg ikkje såg ut.. Den svarte asfalten såg meir ut som skittengrå aska, enn svart asfalt..

Så eg tok å spylte den og.. Nåke så ikkje akkurat va ein liten jobb.. Dritten satt jo som limt te asfalten.. 

Men, akkurat når eg va ferdig med siste veggen utforbi Litlajentå sitt rom, så høyrte eg Litlajentå komma inn dørene og seie.. 

 

– Det e jo lika rotete her, som når me gjekk mamma.. Pappa har ikkje vaska huset han.. Med eit strengt tonefall..

– Ka seie du..?? Kauka Kånå på vei inn dørene..

– Herreguud.. Han har vel lata seg i sofaen heile dagen då, den dusten.. La hu te..

– Ja, dust altså.. Kom det ifra ekkoet..

 

Kånå kom te slutt marsjerande ut dørå på Litlajentå sitt rom, itte å ha romstert litt oppe i stuå.. Me har ei terrassedør på Litlajentå sitt rom, ut te bakgården vår kor eg stod og vaska.. Hu hadde sikkert ikkje funnet nåke “dust” i sofaen, og heller fulgt hagaslangen gjennom gangen og ut på Litlajentå sitt rom..

Hu hadde ein kraftig aura av irritasjon øve seg, som løyste seg opp som salt i syra når hu såg ka eg holdt på med..

 

– Vaska du “huset” .. Spør hu forfjamsa.. Akkurat som eg hadde forutsett.. 

– Ja.. Eg sa jo eg hadde planlagt det idag.. Me må jo mala huset i år.. Svara eg, skøyaraktigt og med ett lite glimt i auga..

Hu kikka på meg med ett smått forvirra uttrykk .. som om hu ikkje heilt klarte å bestemma seg for ka hu sko vær.. Sint, humoristisk eller likegyldig..

– Dust.. Sa hu bare, te slutt .. Og snudde på hælen..

 

Eg stod igjen med den eine neven i bukselommå, den andre trykka inn brytaren på vannslangen.. Og fortsatte med å spyla den siste veggen..

Mens eg plustra ein munter sang, og kikka fornøyd ut i luftå..

Så nærma kan man vær å havna i Bodå, men alikavel vær så inni granskauen langt ifra.. Man kunne gjerna kalt det å leka med ilden, men av og te har man ikkje meir løye enn det man laga sjøl..

På ein måte.. 

=D

Litlajentå sko i selskap idag så når eg kom heim fra jobb, satt hu og Kånå og fjonga seg med kjøkkenbordet.. Det va visst neglelakk som va på tapetet, der de satt å småpludra ilag.. Mini’en va ikkje imponert øve dei her greiene de holdt på med, og satt med ett misbillig blikk i sofaen..

Det lukta ekkelt, pappa.. Sa han..

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Og det e jo heilt klart ei ganske så markant lukt fra neglelakken, og forsåvidt betryggande at han ikkje fant detta her interessant.. Heilt klart.. Då e det verre med Han i Midten, så e lika forfengelige som Litlajentå.. Men alikavel tøffare enn toget..

 

Hos frisøren hadde han heilt klart bestemt seg for kossen han ville ha håret.. Og seinare på kvelden bestemte han seg for at han ville ha striper i håret også.. Jaja, først sko han ha det heilt blondt, men då satte Kånå foten ner.. Jøje meg, det får nå vara måte på..

Hadde ikkje hu gjort det, hadde heilt klart eg trampa i bakken og sagt nei..

Men når hu tok den fighten og gjorde seg umåtelig upopulær hos Han i Midten.. Så tok eg igjen i andre enden, og sa me kunne jo stripa det litt.. Ett kompromiss så Han i Midten kunne leva med.. Han måtte jo innrømma litt, at å bleka alt blondt gjerna hadde blitt litt for mye av det goda..

Så seinare den kvelden for ei uka og 2 siå, så stjal med stripene Kånå sko ha te seg sjøl.. Og fiksa biffen nere på badet..

 

Det va jo ikkje akkurat problemfritt, denna her stripingå heller.. For Han i Midten e jo ikkje akkurat født med verdens største tålmodighet.. Så itte me hadde trødd detta stoffet i håret, og han satt litt småreservert og holdt seg for nasen..

– Ska eg sitta her med detta i håret i nesten ein time..?? .. Sa han mildt sagt sjokkert..

– Ja.. Nå kan du ikkje lea på deg i det heila tatt.. Svara eg.. Og kvelte ein liten latter..

– Jammen, herreguuud da pappa.. Då vil eg ikkje detta her alikavel.. Svara han nesten gråtkvalt..

– Går ikkje an å ta det av nå.. Svara eg kort, og måtte nesten gå ut i gangen, pga det forskrekka andletet han sette opp..

– Åhh.. Pappa, ikkje tull.. Kauka han iltert itte meg..

– Neida.. Du kan gå opp og se på tv.. Det går fint det.. Bare tulla litt eg.. Flira eg te han..

– Dust.. Svara han.. Og eg fikk ett lite Deja Vu..

Han har jaggu meg litt itte mor si, den guten der og.. Sta som ett esel, hissig som krutt men ufattelig snill innerst inne.. Det e ein gut med mange lag, den der rabbagasten der.. Og han slutta aldri å overraska, hverken den eine eller den andre veien..

Han har ein egen evne te å skru av “lya mamma og pappa” funksjonen, men kan plutselig overraska stort med strålande oppførsel.. Gjerna nesten i ett par timar, av og te..

Og når stripemiddelet blei skylt ut av, va guten strålande fornøyd.. Der han stod og fornøyd kikka på dei nye stripene i håret..

 

Mini’en rista bare på hovudet øve heila greiå, den dagen.. Lukta ekkelt det og.. Og lurte fælt på ka Han i Midten hadde gjort med håret sitt.. Forsåvidt Fatter’n sin også..For det va jo så masse blekemiddel igjen på beholdaren, at eg kleiste litt i tuppane på meg sjøl og..

Eg passa på å ikkje gjør samme tabben så eg har gjort dei 2 tidligare gangene..

Når eg har tenkt at det va nå litt lite farge i luggen, og tatt litt ekstra der.. Men når eg har vaska middelet ut av, va jo luggen lysare enn alt det andra.. Og Kånå lattermildt har kommentert at jaja, det kunne jo vært verre.. På ein pussig måte tok hu feil, for det blei stort sett verre..

Eg har jo ein tendens te å finna på sånne stunt når våren gjør sitt inntog..

Og som oftast blir håret naturlig bleket av solå og.. Så det som ikkje såg så heilt for gale ut, aksellererte jo te tidenes Limahl sveis.. For dei så huska hans krittkvita høysåta..

 

Jaja.. Det blei jaggu meg ein liten digresjon der og.. Eg sko egentlig bare skriva om eg, Mini’en og Han i Midten, så kosa oss og spiste opp vannmelonen.. Den så Kånå hadde kjøpt for at eg og hu sko ha nåke kos te kvelds..

Men hu hadde jaggu meg tatt høyde for kjøleskap tjuvar idag..

Og kjøpt 2 vannmelon stykker.. Men gjemt den eina innerst i kjøleskapet, bak om salaten.. Der står den trygt.. Enkelt og greit.. Det e sjelden eg spise kaninmat, om ikkje Kånå har diska opp med sånn pasta salat.. Då går det ann..

Men.. Sånt sett, når eg kikka på magen så begynne å sige oppå laptopen her eg sitte.. Så bør eg gjerna kutta ut Chipsen, med nåke grønnsaker og frukt..

Det e ikkje akkurat nåke sumarkropp så stråla mot meg i speilet for tiå..

 

Jaja.. Det får bli så det blir.. For seint å tenka på det nå..

Sikkert..

Eller kanskje neste helg..

 

Eg lese mye bøker.. Eller eg leste mye bøker før, nå for tiå e det såvidt eg finne tid te det.. Det går litt sånn i perioder for når eg først sette meg ner med ei bok, så kan det fort bli ein smule vanskelig å komma i kontakt med meg.. E bokå i øvekant god, blir eg heilt oppslukt i fortellingens univers.. Te Kånå sin store fortvilelse..

Det e ikkje få ganger hu har himla med augene, og slengt ut ett fortvila “Åneei” når hu har oppdaga meg djupt konsentrert nede i ei bok..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men som sagt tidligare, det e begrensa med egentid for oss voksne når man har 4 småtroll i hus.. Ivertfall når man på toppen av det heila har ein smått krevande jobb og ein Blogg og ta seg av.. Alikavel får eg sneket inn ei bok, og lurt meg te litt lesetid innimellom.. Eg sko kosa meg med den nya Jo Nesbø bokå om Harry Hole i påsken..

Men va vel ikkje ferdig før ei uka og 2 etter påske.. Eg som ofta lese ei bok ut på ein kveld eller 2..

 

Jaja.. Det komme vel bedre tider for ein leseivrig Fatter’n seinare i livet, om 10-15 år gjerna.. Kor eg i ro og fred sikkert får lesa så mye eg vil, det e ivertfall lov og heilt gratis å ha ett håp.. Men, i forrige innlegg nevnte eg ei bok som eg oppdaga nye nyanser og dybder i, for kvar gang eg lese den.. Nemlig Saabye Christensen si Bernards Hvals Forsnakkelser..

Egentlig ei litt tragikomisk bok, med ett fargerikt klientell..

Og detta sitatet så sikkert beit seg fast, fordi det e ein ganske så gjenkjennelig situasjon.. For oss med litt over gjennomsnittet med barn, vil eg tru.. Det e så nært sannheten man kan komma, når det e snakk om kossen me føle oss, når me e ute blant folk sammen med heile Flokken.. Forsåvidt både før og itte denna bloggen blei ett faktum.. Gjerna litt meir ittepå enn før..

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

For det e jo ikkje så at me har ett overliggande ønske om å bli lagt merke te, eller gjenkjent.. Me syns liksom det e fryktelig greit om me bare sklir inn, sammen med resten av mengdene av folk.. Når me e på offentlige plasser som kjøpesenter, sydenhotell eller f.eks e ein liten tur i kjerkå.. Me vil aller helst ikkje stikka oss så voldsomt ut, ivertfall ikkje nåke meir enn normalt, liksom..

Men, akkurat det e jaggu meg ikkje lett, når man har svart belte i familieforviklingar..

Og nærmast har Murphy’s Lov som familiemotto.. For det som kan gå galt og som mange foreldre med mindre enn 3 barn, stort sett klara å forhindra.. Det kan eg garantera at me klara å få te, totalt uten å gjør det med vilje og nærmast uten unntak heilt ubevisst..

 

F.eks i syden eingang.. Når me satt på restauranten på hotellet, og spiste middag..  Så begynte det å komma ein eim av dritlukt, fra Mini’en sitt hjørna.. Syndebukken satt nærmast med ett fortvila utrykk i andletet, det va jo omtrent 33-34 grader.. Så fjotten satt jo i bara bleiå og spiste..

Problemet va at det ikkje akkurat va “kabel” som blei lagt..

Det va meir som om man hadde fått “brudd på kloakkrøyret”, om dåkke forstår ka eg meina.. Guten hadde fått ett kraftig anfall av diare, og bleiå klarte ikkje å ta unna meir.. Det formeligt flomma over av “kloakk” fra både bleiå og barnastolen, og eg visste ikkje mi arma råd.. Eg spratt opp og sko te å løfta guten ut av, men Kånå skreik te så heile restauranten snudde seg mot oss..

Tjera vena meg..

 

Om eg hadde vært flau før i mitt liv, tok detta kakå.. Men Kånå hadde redda meg fra den totale ydmykelsen.. Hadde eg løfta han opp så hadde nok heila bleiå kollapsa midt i restauranten, og spredningen kunne blitt katastrofal..

Heldigvis oppfatta 2 ufattelig serviceinnstilte servitørar situasjonen og kom løpande te unnsetning..

Med 2 store tørkehåndkler som blei tredd unna stolen, og den verste lekkasjen blei proppa igjen.. Før me blei enige om å bæra heile stolen med Mini’en oppi, bort te stellerommet.. Ett heilt apparat av behjelpelige tyrkerar strømte te, for å avhjelpa oss i denna forferdelige situajonen..

Og Mini’en blei te slutt spylt rein med ein hagaslange, 4 vaskedamer trålte der me hadde spist og ittepå tok de stellerommet..

Me fant trolig ut årsaken te Diare’en igår, når me heilt tilfeldig kikka på ka Eldstemann hadde filma med kameraet fra denna turen.. Nemlig ein rakkarunge av ein Mini, som drakk bassengvann fra bøttå si, i barnabassenget.. Hjølpe meg, 10 sekund snudde me oss vekk for å finna fram klær te ungane, mens Eldstemann sko ha auga på Mini’en..

Akkurat nok tid te at fjotten rakk å drikka litt bakterieinfisert vann..

 

Og så har man dei gangene me gjekk og handla sammen, før me fant ut at detta ikkje va nåke effektiv metode å få unnagjort handlingå på.. Man sprang jo meir eller mindre itte kidsa halve handleturen og såg sikkert ut som me hadde null kontroll på Flokken.. Og kom heim med halvparten av det me sko handla..

Derfor kom me opp med den grensalaust gode planen om at Kånå sko stå for handlingå.. Mens eg heller hadde null kontroll heima, istede for på Obs..

Som igjen har resultert i ett par spinnville innlegg, kor eg har måtta tatt handlingå fordi Kånå har vært indisponibel.. Herregud, eg huska ennå detta mildt sagt medlidenhetsfulla andletet på ei eldre dama, som eg traff rundtomkringfallera inne på Obs..

Med ei utspekulert skreven handlelista fra Kånå, som sendte meg på kryss og tvers inne i detta monsteret av ein dagligvarebutikk..

 

Og ikkje for å gløyma når me har vært i kjerkå, som eg og nevnte tidligare.. Kor me sitte og ana fred, ro og absolutt ingen fare, før me plutselig oppdaga Han i Midten så va 4 år.. Spankulerande oppe med alteret, akkurat når presten komme frem fra sakristiet og ska te å setta gudstjenesten igang..

I ett ubevokta øyeblikk har rakkarungen lurt seg ut av båsen, og tatt seg ein liten ekspedisjon..

Og man blir nødt te å jumpa itte for å hanka inn rømlingen, te samstemt godlynt småhumring fra heile menigheten.. Når man endelig har fått kontrollen på situasjonen og gudstjensten e vel igang, så får Eldstemann og Litlajentå ett kraftigt anfall av kjedsomhet.. Meir eller mindre synkront..

Og går nærmast amok på ein kjerkebenk man sko trudd va ei yrande maurtua..

Gudhjølpe meg..

 

Så har man fadesen vår når me sko døpa Han i Midten, og klarte å komma alt for seint te kjerkå.. Me hadde kun han heima og ikkje meir enn oss sjøl å tenka på, for Eldstemann hadde sovet over hos Svigers dagen før.. Alikavel ende me opp med å duknakka lura oss ned på første rad, foran ei fullstappa kjerka..

Man kan trygt sei at Svigermor sitt blikk, va alt anna enn stolt og fornøyd..

Men tjera vena meg, guten blei nå tross alt døpt.. Det kunne jo vært mye verre ting som kunne skjedd, enn akkurat at me kom “litt” for seint.. At me 4-5 år seinare med 4 ungar i bilen på vei te nok ein konfirmasjon, prestere å komma 10-15 minutt før tiå..

Det e for meg ett mysterium..

 

Så det e gjerna ikkje så merkelig at akkurat detta sitatet, har limt seg fast langt inne i hjernens mystiske skattkammer..

 

Vi vil helst gå i fred, men påkaller oss uavlatelig oppmerksomhet..

 

=D

Eg vett ikkje heilt ka så e galt for tiå, siden det e blytungt å setta seg ner å forfatta ett innlegg.. Tidligare så har historiane nesten kommen på løpande bånd, og eg har ikkje akkurat hatt nåke problem med å få ting ner på “papir”..

Når ei tankerekka sette igang, har ordå nærmast kommen løpande ut av hjernabarken.. Som om de har stått i kø for å komma ut..

Men.. Nå for tiden så må eg dra setningane ut av skallen, som om de e halveis nedsunken i ei søkkblaut hengemyr.. Halvsprø episodar i heimen stryke forbi netthinnene te alle døgnets tider, Mini’n og Litlajentå strør om seg med gullkorn og Kånå e som Kåner flest..

Stort sett overalt..

 

Mens eg går på jobb, lasta skapet fullt kvar dag og suse avgårde.. Levere varer te kundene våre så godt som det lar seg gjør, før eg parkere ein tom bil ved arbeidsdagens ende.. Og rusla inn dørene heima og tar ett tak i heimens mange gjøremål, før kvelden plutselig e der og voksen tiden har begynt..

Som oftast har eg bobla over av kreativitet, idear og har gjerna påbegynt eit innlegg, tidligare på dagen.. Når voksen tiå begynne..

Men i det sista har eg jaggu meg slitt med å komma igang.. Og komme eg igang så har eg plutselig sletta alt eg har skrevet, den siste timen.. Det e nesten som om eg e langt forbi “hjernen e aleina” stadiet, og meir som om det ett universalt sort hull i hjernebarken..

Eg begynne nesten å lura på om eg e min sjøl største kritikar, og e altfor bekymra for at dåkke leserar ikkje komme te å vær fornøyd..

 

At alle innlegg må vær sånn som den sista skivå te Ed Sheeran, ei endeløs rekka av nr. 1 hits.. At det neste innlegget må overgå det forriga, osv osv.. Men det e jo forsåvidt umuligt, te slutt vil man jo treffa ein vegg, ein topp eller andre hindringar..

Nåke anna ville vært umenneskelig..

Har eg rett og slett lagt listå for høgt, i det sista.. At alt eg egentlig burde gjort, va å slappa meir av og bare skriva det som falt meg inn, rett og slett.. Inspirasjonen springe jo rundt øyrene på meg, fra eg våkna om morgenen med Mini’en i armkroken og Litlajentå sine tåfisar trødd opp i nasen igjen, neste morgen..

Te eg legge meg om kvelden og e drittlei av ungar, men alikavel gleda meg te å vakna med Tåfisar i andletet og ein Klegg i armane..

 

Kanskje e eg i alt for dårlig form og burde tatt meg ein sykkeltur med svoger min.. Som denna her “Eg, Sykkelturen og Svogeren min” .. Då må ivertfall baderingen finnast fram igjen..

Eller e det for lenge siå eg har kjørt ein fandenivolsk praktisk spøk på Kånå.. Som når eg skremte vettet av na når eg egentlig bare sko henta ein sekk med ved.. Les den her  “Når sikringsboksen te Kånå kortslutta”

Har eg gjerna ikkje gått på ein skikkelig smell på ei stund, som når Mini’en va nåke flinkare på sparkesykkelen enn eg va klar over.. Den kan du få med deg her .. Mini’en, sparkesykkelen og 2 luringar.. 

 

Det e ikkje godt å sei.. Anna enn at kanskje eg bare bør gi litt meir F, og ikkje vær så inni granskauen kritisk, bekymra og kravstor te meg sjøl..

Man kan vel ikkje allerede ha skreven seg tom.. Itte bare nesten 2 år som innehaver av ein blogg..

Nei, eg trur og håpa nå ikkje det.. Det e nok bare ein litt småseig periode, kor ramp, fantaskap og andre finurlige skråblikk fra Fatter’n i heimen, ikkje e lika lett å få ner på “papir”..

Men… Plutselig så løsna det..

 

Det e ein øvegang.. Vil eg tru og håpa..

=D

 

Eldstemann måtte ha litt hjelp te nåken matte oppgaver ikveld, og for sikkerhetsskyld va det brøk.. Min store skrekk fra min egen tid i både barne og ungdomskolen.. Forsåvidt vidergående og.. Eg huska eg fikk 0+ på julatentamen, i første klasse på Skeisvang Vid. Skole..

Eg fikk pluss’en fordi eg hadde svart på alle oppgavene.. Men ikkje ett einaste svar va rett..

Eg vil strekka meg langt i å legga mesteparten av årsaken, over på læraren.. For dei så gjerna va litt over gjenommsnittet, eller veldig flinke i matte funka han nok bra.. Men for sånne som meg så trengte ei “slegga i skallen”, for å huska både det eina eller det andra.. Sånn matematisk.. Så fungerte det ikkje i det heila tatt..

Ivertfall ikkje for meg, for han gidda rett og slett ikkje å bruka tid på at eg sko få det med meg..

 

Fair enough, egentlig.. For eg fant vel glatt ut at allmenn ikkje va mi greia.. Men for Mor mi si skyld, så fullførte eg året.. Me fikk ein anna mattelærer det sista halva året, og han ga seg ikkje før eg hadde forstått fremgangsmåte, prinsipp og fått rett svar på oppgavene..

Han hang øve meg som ein klegg i timane, når eg prøvde å knota meg fram te rett svar..

Og når eg gjorde feil hoppa han nærmast opp og ner, sånn som Karl gjorde i “Mot i Brøstet”.. Når Karl gjerna ikkje va heilt fornøyd med ett eller anna, og blei bittelitt i øvekant hissig..

– Nei, Nei, Nei.. Jeg er ikke SINT… !!.. Skreik gjerna Karl..

Mens den nye mattelæraren min sa – Nei, Nei, Nei.. Det e IKKJE sånn, Skogøy..

 

Det e merksnodigt at eg då på grunnkurs og Vk1 Elektro, fikk kun 4 eller 5 på matteprøvane.. Men då fikk eg liksom satt regnestykkene opp mot nåke reelt, på ein måte.. Det va ikkje bare x’ar eller y’er..

Men strøm, spenning og motstand satt sammen i matematiske formler..

Alt fikk rett og slett ei meining, liksom.. Matten me lærte kunne bli brukt te nåke fornuftigt, istedet for meiningslause rekker av bokstaver og tall i n’te og opphøyd i gud og einkvar..

 

Derfor fikk eg ikkje akkurat ein god følelse innabords, når Kånå spente meg opp på loftet for å hjelpa Eldstemann med detta.. Hu hadde prøvd, men gitt opp.. Og man kan liksom ikkje bare juksa heller, man vil jo læra kidsa sine kossen man komme fram te rett svar..

Men akkurat det e jo ikkje så forbaska lett, når man ikkja har fanaring på kossen man ska løysa oppgavå..

Redningen blei Mattemesteren.no.. Ei sida på nettet som te slutt kom opp i endaslause rekker av idiotiske matte sider.. Og som på ein enkel og grei måte, både med bilder, film og lyd viste framgangsmåten.. For å løysa oppgavene Eldstemann holdt på med..

Og når me endelig knakk koden.. Så tok me jo heilt av, både eg og Eldstemann.. Mest meg, gjerna..

 

Kånå måtte komma og dra meg ut av rommet hans te slutt, for det va jo tross alt hans lekser.. Ikkje mine.. Men eg va så inni granskauen overraska øve at eg itte over 25 år, endelig hadde knekt koden på brøk regning..

Brøk… Min store Nemesis av alt, når det gjaldt matte..

Og klarte ikkje å stoppa ittekvart som oppgavene ploppa opp på dataen hans.. Gudhjølpe meg.. Det va nesten flaut at Kånå måtte jaga mg ut, fordi han ville gjør det sjøl.. Men når trusselen om Bodå kom, så jogga eg ner i stuå igjen.. ganske så kjapt.. Sjøl om det va gøy, så va det ikkje verdt å havna i Bodå for..

Men det spørs vel om koden e lika knekt neste gang, når han komme heim med brøk i mattelekser..

 

Ein fellesnevnaren her må vær at alle foreldre burde fått gratis matteoppfriskning, når Kidsa begynne med alvorlig vanskelig matte.. F.eks i 6 klasse..

Det e jo ikkje alle så e lika stødige, itte mange år uten så altfor mye brøkregning..

Eg kan forsåvidt ikkje huska eg nåken gang har brukt brøkregning, itte eg va ferdig på skolen.. Så egentlig e heila det der brøk greiene fullstendig bortkasta..

Men eg kan jo ikkje sei det te Eldstemann.. Hjølpe meg..

 

Men.. Bank i bordet..

Eg kan ikkje huska at Matematikk va så gøy.. Hverken på barna, ungdom eller videregående skole..

Men så satt ikkje me på Pc’en og rekna brøk heller da..

Kan skjønna alt blir kjekkare, når det blir gjort på Edb-Maskinen..

=D

 

Tjera vena meg..

Kånå sko avgårde i konfirmasjon idag så eg har blitt aleinapappa resten av dagen, Kånå stakk avgårde i 12:30 tiå.. Sånn nøyaktig sett, e eg bare ca halvannen time ut i detta prosjektet.. Og eg begynne å lura på om detta va godt nok gjennomtenkt..

For utfordringane har allerede stått i kø, som perler på ei snor..

Eg satt utforbi hos naboen når Kånå gjekk, han hadde tappa vann opp i bassenget som Kidsa bada og kosa seg i.. Det vrimla forsåvidt av ungar fra nabohusene rundt oss der, ei litå stund.. Før han fant ut at nå va det nok, og tømte bassenget for både ungar og vann..

Litlajentå og Mini’en hadde nærmast rana fryseboksen for is, og va på ein skikkelig opptur.. Sånn sukkerkick messigt..

 

Og når Han i Midten som hadde opplevd mye igår, og forsåvidt holdt på å fordøya gårsdagens aktiviteter.. Havna i ein liten “clinch” med Mini’en oppe i stuå, måtte eg bare avbryta kaffislaberaset ute med naboene.. Mini’en hadde “visstnok” løpt på kneet te Han i Midten, og fått seg ein liten trøkk seksten..

Når eg prøvde å nøsta litt meir i hendelsesforløpet, gjekk Han i Midten i lås og blei sendt på rommet..

Mini’en roa seg ganske kjapt, så det va heilt klart ikkje så gale som han først hadde gitt uttrykk for.. Itte ei litå stund med litt lett ettertanke på rommet, kom Han i Midten ner i stuå igjen og sa unnskyld.. De va forsåvidt nåke metta for sol og uteaktiviteter, så de sette seg fint ner for å se ein film..

Eg måtte forsåvidt letta litt på samvittigheten sjøl, og beklaga meg litt for kjeftingå på han, eg og.. Puhh.. Ein skogbrann avverga før det blei for gale..

 

Men som Bjørn Eidsvåg synge, “det kan bli bål av gamle glør”.. Og han utfordre meir eller mindre kvar millimeter av Fattern’s sjølbeherskelse idag.. Mildt sagt..

 

Eg tok meg ein liten innepause sjøl, og surfa litt på nettet.. Når Eldstemann kom og ga beskjed at han stakk ut på litt Pokemon jakt.. Heilt greit tenkte eg for meg sjøl, 1 mulig årsak te trøbbel ute av huset kan jo ikkje skada.. Men, eg hadde ikkje surfa lenge på nettet før eg syns det va fryktelig stille nere hos Litlajentå..

Og va det ikkje ein snek av parfyme som kom snikande opp trappå, mon tro..?

Eg reiste meg og jogga ner trappå og gikk inn på rommet hennas, og joda.. Her stod jo eimen av parfyme imot meg, og Litlajentå og nåken venninner flira imot meg.. Med dei mest rosa lippene eg har sett på lenge..

De hadde vært inne på badet og knabba sminkesakene te Kånå.. Herreguud…

 

Eg tok ifra de pyntesakene, og sendte de ut dørene.. Gudhjølpe meg, ska detta sminke og pynteri greiene begynna allerede.. ? .. Jaja, eg hadde ivertfall redda restene av sminkå te Kånå, skjønt eg håpa ikkje de har ødelagt ein av Kånå sine dyre lebestiftar nå..

Då ryke eg vel lukst i Bodå ikveld..

Og te alle mødre på feltet her så lura på koffår deiras små håpefulle, brer om seg med ein blomstrande eim av Davidoff dameparfyme.. Så e det min feil.. Og te oppfølgings spørsmålet, som heilt sikkert e om eg ikkje følge med.. Så e svaret joda, eg følge med..

Eg fulgte bare med på feil plass..

 

Men.. Det går seg sikkert te utover dagen..

Det e vel bare ein 4-5 timar igjen for Fatter’n i heimen, med “kvalitetstid” aleina sammen med Flokken..

Juhuu.. =D

 

 

Og sånn kan det gå..

Når man ikkje hadde fleire kapsler igjen, med Cafe Latte te Kånå..

Man blir “Monster mat” …

 

Man får vel bare sei som Fleksnes..

– Dett var dett…

 

=D

 

Kånå kom ut fra badet idag morgens, itte å ha ordna seg litt, tømt tanken og pussa tennå..

Me fant fort ut at her e det bare å laga kaffi te hu, i ein helsikkens fart..

Gudhjølpe meg, for ett humør..

 

Herifra og ut, kan det vel bare gå ein vei..

=D

Ein liten repost fra lenge siden… Men godt å se at det blei tomt i topplokket tidligt i blogg karrieren og..

=D

Satt og såg på tv igår.. Itte med hadde spist kveldsmat og fått ungane i seng.. Ellår eg såg ivertfall på tv..  Kånå satt med nasen ner i laptopen sin.. Men itte ei stund så oppdaga eg, at eg satt og såg på Disney Channel..

Mi dyrebara voksentid, brukt på barne tv.. Miles from Tomorrow..

Eg prøvde å tenka tebake, på koffår eg ikkje hadde skifta kanal, men det va bare ett stort hål i hukommelsen.. Sannsynligvis, så har eg hatt ein liten “Restart” .. Fysst full “Shutdown”, så ein “System Reeboot”

Kan ikkje forstå nåke aent..

 

Alle med meir enn mot normalt med ungar i heimen, kan nok relatera seg te det, vil eg tru.. Det e akkurat så ein sånn “Jordfeilbrytar” som slår inn, før det blir full kortslutning i “operativsystemet”..

Ei litå “Hjernen er alene” stund..

Ellår “Lyset e på, men ingen e hjemma” øyeblikk om du vil.. Det e sunt med sånne små justeringar av og te, ellår nesten påkrevd.. Hvis ikkje kunne man endt opp med formatert harddisk, og gjedna blitt henta av dei med kvite frakker ..

 

Men, det kan faktisk vær ganske så skummelt, med sånne “øyeblikk” innimellom og.. F.eks hvis man har ei pratesjuke Kåna.. Då kan det nærmast vær på grenså te farligt, om man ikkje passe seg..

Alle har vel “slukt lyset” ein gang mens Kånå e inne i ein laaaaaang avhandling om nåke, så for henna gjerna e infernalsk viktigt.

Men for deg, e totalt uinteressant.. For så og våkna te ett spørrande fjes rett føre deg, så vente på “rett” svar.. Ett svar så man ikkje har den fjernaste aning om ka bør vær..

Man prøve å skru tiå tebake, men det e tomt…

Uansett kossen man prøve å komma seg ut av den knipå , så går man som oftast på ein smell av uante dimensjonar..

 

Men gjennom årenes løp har eg opparbeida den rutinen, at eg lagre stikkord underveis.. Når Kåna sette igang med for meg, meiningslause tirader av informasjon, i ny og ne…

Og når det plutseligt blir stille og hu sitte med det spørrande fjeset imot meg..

Klara eg for det mesta og svara på ett tenærma korrekt vis.. Ivertfall såpassa innafor at det stort sett blir godkjent, meir eller mindre..

 

Men tebake te igår…

 

Eg satt altså i sofaen, og lurte på kor eg hadde vært, den sista stundå.. Kånå va det ingen vits å spør, hu va heilt opppslukt av pc’en sin..

Miles from Tomorrow va opptatt ein eller aen plass i universet.. Ungane sov… Jaja..

 

Eg tenkte at eg burde gjedna oppdatera bloggen.. E heilt gale og, EG bloggar.. ??  Eg har jo meir ellår mindre tatt ett omdømmemessig sjølmord, i Yrkessjåfør miljøet..

Men det va tomt..

Abslolutt null skrivekløa.. Kikka litt på nettet itte ide’ar, men fant ingenting….

Klara ikkje å skriva nåke, bare for å skriva hellår..

 

Lurte litt på om eg va “tømt” for kreativitet itte “reeboote”n” ..

Om det rett og slett hadde forsvunne nåken “drivere” te “hardware’en” .. (hjernebarken)

 

Men så slo det meg….

 

Ka har skjedd idag.. Eller i går då, forsåvidt.. ?

Eg våkna, sto opp og gjekk på jobb.. Blei ferdig på jobb.. Kjørte hjem.. Spiste middag.. Hjalp litt te med lekser..

Spiste så kveldsmat.. La ett par ungar.. Sette meg foran tv’en.. Så kom Blackout’en..

 

Det hadde absolutt ikkje skjedd nåkenting.. Ikkje vekka eg Mini’en om morgenen..

Ingen ravsinte Kåna..

Rett og slett ingenting utover normalen hadde skjedd.. Eller det unormala.. Det har bare ikkje skjedd nåke av betydning, så har trigga inspirasjonen i meg..

 

Hjølpe meg..

 

Men sånn alikavel…  Eg har ikkje heilt truå på at det e vedvarande..

Plutseligt går eg på ein smell ..

 

Så har med det gåande igjen…

;-D

 

Me hadde kosa oss på terrassen utforbi kjøkkenet idag, prata litt med naboen og drukket ein kopp kaffi og 2.. Eldstemann va stukket ut på Pokemonjakt, Mini’en satt inne og glodde på I-paddå og Litlajentå satt nå å tuttla på terrasen med oss.. Han i Midten va fortsatt hos ein kompis, han hadde vært på liggebesøk der i natt..

Så gjekk naboen inn siå de sko avgårde i ett selskap.. Så Kånå meinte det va på tide at me kjørte på butikken å handla litt grillmat og diverse..

Så eg drakk opp siste skvetten i kaffi koppen, stålsatte meg te denna handleturen eg forstod at eg ikkje kom foruten.. Og tenkte at her hadde eg tydligvis ikkje vært godt nok forberedt.. Siden Kånå hadde klart å selga inn ein handletur med såpassa infløkt kvinnelist.. At eg ikkje fikk med meg ka eg hadde gått med på, før det va for seint..

Men skitt au.. Solå stod høgt, tempen va perfekt og ein handletur i finværet må man vel takla..

 

Problemet va bare at Litlajentå plutselig ikkje va ute på terrassen meir, men innforbi.. Hu hadde til og med i all sin nysgjerrighet lukka terrassedørå, låst den og tatt på sikkerhetslåsen.. For Kånå stod plutselig som ett spørsmåltegn, og fikk ikkje skubba dørå 1 cm opp, eingang..

Herregud, tenkte eg for meg sjøl og løfta karosseriet fra stolen for å hjelpa te..

Men, neida.. Dørå stod som sagt lika fast som den flotte terrengbilen te Onkel min gjorde.. I ei myr ein gang i min spede barndom, han sko visa Far min kor god den va i terrenget, men stod fast itte bare 10 meter..

Og måtte ha hjelp av traktor for å komma seg laus igjen..

Nåke traktor hadde me ikkje plass te på terrassen, og Litlajentå så hadde klart å skubba sikkerhetslåsen på plass.. Hu fikk den ikkje opp igjen, uansett kor hardt hu prøva.. Den e lett å få i lås, men desto verre å få opp igjen.. Forsåvidt litt av meiningå med den, vil eg tru..

Men steikje irriterande akkurat nå..

 

Så der stod me då, eg og Kånå.. Lika “terrassefast” så folk blei “askefast” under vulkanutbruddet på Island, for nåken år siå.. Og lurte litt på ka som va minst flaut av å kauka te Litlajentå kossen hu sko gjør det, eller å krypa te korset og spør naboen om me kunne komma over te dei.. Og gå gjennom deiras hus, for å komma oss inn igjen..

Tjera vena meg..

Eg lurte litt på om det va høgare makter så slo inn, og gjerna prøvde å redda meg fra handleturen med Kånå og Kidsa..

Men det måtte nå vær bedre måtar å ordna den biffen på.. Enn å sperra meg ute på terrassen, sammen med Kånå.. Då va jo heila poenget med å redda meg fra handleturen borte vekk, for Kånå va jo fortsatt her.. Sko detta ha fungert måtte jo Kånå ha vært på andra siå av terrassedørå.. Istedet for her med meg..

– Herreminhatt.. Detta e jo sånt så bare kan skje oss.. Seie Kånå oppgitt..

– Ja, det har du faktisk heilt rett i.. Måtte eg jo bare samstemt innrømma..

 

Men, før me nærmast måtte gå kanossagang, motvillig innrømma fadesen og ropa øve te naboen.. Så fikk Litlajentå riksa opp låsen igjen og åpna terrassedørå for oss, te Kånå og Litlajentå sin store lettelse..

Litt mindre letta va eg, som nå forstod at handleturen heilt klart va ett faktum..

Så her i heimen e alt som det ska, i ei helg med strålande vær og halvparten av Flokken på ville veier.. Man går på ein liten smell her og der, Mr. Kaos e innom og seie “hei” innimellom og Mini’en har funnet seg ei bleia igjen.. Typiskt

På ein merkverdig måte, egentlig ein mot normal lørdags formiddag..

 

Kos dåkke i finværet, dei så kan.. Og ha ein strålande lørdag videre, Folkens..

=D