God lørdag Folkens.. Det e ett strålande flott vær på det gode vestland idag, det har det forsåvidt vært heila ukå.. Så tanken om at sumaren for i år har kommen på visitt, allerede nå i Mai.. Den komme snikande inn fra sidelinjå, og frykten for at detta e det me får i år, den e stor..

Me hadde det samma fenomenet forrige år, kor nåken nydelige dagar tidligt i mai va alt me fikk av sumar..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Resten av sumaren glimra med sitt fravær, fra Juni te august.. Eg trur me kan telle på ei hånd, dei dagane kor man kunne finna sumarklernå fram og kosa oss i strålande solskinn.. Det va rett og slett eit begredelig sumarvær på vestlandet ifjor.. Så for oss staute vestlendingar, får me håpa at ordtaket “History repeats itself”, ikkje stemme..

Men.. For all del, me e jo tross alt vant med værharde sumardager her i vest..

Det e jo litt sånn at nåken av oss kler oss itte kalenderen, og ikkje været uansett.. F.eks Flokken vår, for når sumarferien e ett faktum og skole og barnehagesekk har blitt lagt i dvale te høsten.. Så sprette de ut dørene i sumarklærnå, som geiter blir sluppen ut på sumarbeite.. Sjøl om nordavinden blåse sine kalde gufs øve tretoppane, og ule som ein tåkelur i sin ferd gjennom lekeapparatene på lekeplassen..

Me voksne står å huttra og fryse på terrassen, mens Flintstone steikå, pølser og grillbein ligge på grillen..

Gjerna har man flytta grillen heilt bort te verandadørå, så man kan stå nåkenlunde tørskodd.. Mens nedbøren slår ner på det nesten nybeisa terrassegulvet.. Kanskje må man beisa på ny dagen ittepå, for når man starta malejobben om morgenen så strålte solå fra skyfri himmel..

3 timar seinare e det som om syndefloden slår ner fra oven, og terrassebeisen renne ner i avløpet..

Me e jo tross alt “privilegerte” her på det gode Vestland, siå me faktisk kan oppleva alle årstider i løpet av ein dag.. Man bestemme seg gjerna for å gå ein tur på strandå, når man våkne te ein morgen som idag.. Bare midt på sumaren.. Man pakke kidsa, engangsgrill og badelekene i bilen og suse mot strendene som ein etappe i Rally Monte Carlo..

Jo tidligare man komme seg te strandå, jo meir tid i solå e man garantert.. Trur man..

Å vær bilturist her på Haugalandet på sånne dagar, det kan nesten vær på kanten te å vær ekstremsport.. Me Haugalendingar her på vestlandet e nok ikkje akkurat kjent for god kultur i trafikken.. Der me suse inn i ei rundkjøring med tanke for absolutt ingen andre enn oss sjøl.. Man kunne nok sluppet opp foten fra gasspedalen bittelitt, sånn at den bilen så kom fra venstre fikk glidd fint gjennom.. Og man sørga for å opprettholdt ein fin flyt i trafikken..

Men neida, me Haugalendingar står på kravet og gir gass, istedet..

Eller når man komme kjørande på ein rett strekning, og ett par bilar står og vente i ett kryss for å komma inn på.. Det hadde gjerna bare kosta oss ca 10 sekund, sånn totalt sett i forhold te når me kom fram.. Men, ka gjør ein staut Haugalending som e vant te å stå på kravå sine..? ..

Joda, han trør heller litt ekstra på gassen, og kikka triumferande te venstre eller høyre på dei som fortsatt gjerna må stå endå litt lengrå i kø..

Det e steikje sprøtt syns eg, at me Haugalendingar kan vær så ufattelig dårlige te å skapa god flyt i trafikken.. Når me tross alt vett at det gagna stort sett oss alle, te slutt.. Ein anna gang e det gjerna me så sitte å hytta knyttneven, te den tosken så ga gass i stedet for å letta trøkket på gassfoten..

Herregud, eg e ikkje nåke unntak sjøl, eg jobba tross alt i transporten og man må jo tepassa seg itte forholdene..

Men eg har ivertfall blitt mye flinkare te å forsøka å skapa flyt, itte eg begynte å kjøra lastebil..

Så når solå for ein gangs skyld sprekke opp ett blytungt skydekke øve Haugalandet, så e det nærmast som om Rally Sirkuset har inntatt regionen.. Det litla me har av sunn fornuft i trafikken forsvinne, samtidigt som frykten for skydekket ska komma tebake, dukke opp..

Nesten ulykker kommer på løpande bånd, rundkjøringane blir bedekt av svidd gummi fra soltørstige Haugalendingar og Kidsa sitte livredde i baksetet..

Rasande husmødre glire mot himmelen fra bilvinduet, livredde for at solå ska stikka av.. Mens maen i heimen gjerna nåke resignert skrive skademelding i ett busstopp..

– E du snart ferdige eller… Eg syns eg ser nåken skyer sige inn øve Steinsfjellet.. Heeereeeguuud, skunta deg da mann… Kauka de gjerna ut…

Gudhjølpe meg..

Åsså klaga me jo oss øve dei galne Tyrkiske Drosjesjåførane når me på syden ferie, så gjerna e nødt te å kjøra på kanten av grenså.. For å brødfø familien sin.. Mens alt me ska, det e prøva å nyta ein sjelden solskinnsdag på strandå her heima.. Og kjøre som ein fullblods Petter Solberg avgårde, te parkeringen på strandå..

Der begynne neste kapittel i spinnville Haugalendingar, på jakt itte ein dugande plass å nyta solå.. På strandå..

Der man gjerna tar ein håndbrekksladd inn i ei ledige luka på parkeringsplassen.. Rusha ut av bilen som ett reinspikka Swat-Team, og løpe som ett olja lyn fra både mann og barn for å sikra seg den beste plassen.. Og ende gjerna opp i hoftefeste og ett lynande blikk, mot dei så hadde vært litt kjappare i trafikken..

Og hanka inn godplassen før deg..

Kidsa står nærmast på gråten, maen i heimen vett nærmast ikkje si arma råd og skyene komme snikande inn i horisonten.. Det blir speed-bading, speed-grilling og speed-lek på strandå, mens man fortsatt skula og himla med augene..

Mot dei så hadde tatt favoritt plassen vår før oss..

Før samma lekså gjentar seg i motsatt rekkefølge, mens styrtregnet fossa fra himmelens åpne sluser.. Nordavinden kom lika plutselig som hu gamla strikkmotordamå, så suste inn i rundkjøringå mellom deg, ein semitrailer og holdt på å torpedera ein stakkars mopedist..

Kånå i heimen vil ha grillmat te kvelds, siå eingangsgrillen drukna på strandå..

Og maen i heimen står i full oljehyra igjen, og huttra og fryse mens han gjør sitt besta for å godgjera ei småhissig, ilter men stort sett snill Kåna..

Han fiska gjerna opp mobilen fra innerlommå, og sjekke Storm si værmelding..

Og slippe ett vemodigt sukk og fortsette duknakka med regnværsgrillingå.. Det e fortsatt ikkje meldt om strålande sol, dei neste 14-15 dagane.. Dei siste 2 ukene av ferien..

Nei.. E det ikkje herligt å vær Haugalending, på ein sjelden solskinnsdag eller.. ??

=D =D =D

Kånå hadde tatt affære og starta ein propaganda kamp mot Mini”en og bleieforbruket igår.. Så når eg kom heim fra jobb itte endt dag, sprang han stolt rundt i shorts og bare trusa..

– Ed bruka ikkje beia, pappa.. Kauka han stolt..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jaja, huska eg at eg tenkte, det går vel nåken truser idag då.. Men Kånå kunne faktisk fortella at det hadde gått over all forventning te nå.. Nabogutten va på besøk og han va ein stor støttespiller for Mini’en, oppe i det heila..

Det merkast fort når begge plutselig komme stormande ner trappene, mens de ropa itte pottå..

– Kor e pottå, kor e pottå.. Maxi må tissa.. Gaula Nabogutten..- Kor e pottå ja.. Ed må på do.. Brøle Mini’en..

Før de runda hjørna med trappå og for på leit itte pottå i stuå, som to ville løver på antilopejakt i jungelen.. De ska jaggu meg ha for iveren, det e nå heilt sikkert.. Men pottå blei funnen, og Mini’en landa på rammå som ett helikopter i full storm..

Nåke vindskjeivt, men han fikk justert seg godt inn..

Og når endelig nåken dråpar fant veien ner i pottå, stod jubelen nærmast i taket i stuå.. Man sko nesten trudd det va landskamp på tv, i dei gode gamle Drillo tidene..

Då når det va kjekt å sjå landskamp, det kunne jo faktisk vær me vant..

Itte endt oppdrag, så reiste Mini’en seg og drog opp truså.. Men det va heilt klart nåke så ikkje stemte, for han hipsa og styrte på med denna her truså.. Drog ut strikken litt og kikka neri..

Før han stappa håndå ner i truså, og justerte på sakene..

– Sånn ja.. Tissefanten må ligga opp.. Utbrøyt han fornøyd te seg sjøl..

Før han heiv seg videre i leken med Nabogutten og Litlajentå, så holdt på å bygga ei borg med Gigi Bloks’ane.. Eg måtte bare kvela ett lite latteranfall, øve Mini’ens fomling med utstyret..

Men det e jo sant så han seie.. Det e greit at det ligge i rett posisjon..

Det e lika greit å læra seg det med ein gang.. Vil eg tru..

=D

Itte eg hadde gjort ein nåke motvillig men høgst nødvendig innsats med terrassene i helgå, så meinte Kånå at det måtte pyntast litt.. Eg kan ikkje sei eg va heilt uenige i det..

Plantene me hadde i urnene våras, såg meir ut som ørkenplanter..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Enn grønne frodige vårblomster som strekke seg mot solå, og gir terrasssen eit friskt pust.. Eg vil strekka det så langt å sei at terrassen såg meir ut som ett landskap fra ein Mad Max film.. Spesielt itte terrassegulvet fikk ett nåke rustikt preg, pga vasken..

Mad Max..

Det kunne forsåvidt vært eit passande tilnanvn te Mini’en.. Siå han hette Maximilian, men som oftast går unna Max, eller Maxi.. For han e ikkje tamme for tiå, der han spinne rundt sin egen akse som ein fullvoksen Tornado..

Itte me har flytta te byen på ein plass med litt fleire lekekamerater..

Så har den pjokken virkelig blomstra opp.. Ikkje det at han ikkje va aktive før, men det mesta har nådd nye høyder den sista tiå.. Og som resten av Flokken vår, har han utvikla ein sterk form for viljestyrke..

Bestemme han seg for nåke, så ska det gjennomførast.. Basta bom..

Og sammen med nabogutten så har han fått seg ein god medsammensvoren kar av samma kaliber.. De e ett radarpar dei to gutane der, det e ivertfall heilt sikkert.. At de begge e fullverdige Paw Patrol fans, legge jo ikkje ein dempar på vennskapet..

Eg har ikkje tall på kor mange ganger den filmen har blitt satt på, te stormande jubel fra den fronten.. Mildt sagt..

Men det e kjekt å sjå at den karen har fått seg ein god kompis, før han begynne i barnehagen te høsten.. Man kan slappa litt meir av då før han ska starta i ein ny barnehage.. Ikkje det at trur den karen hadde slitt med å finna seg venner, såpassa utadvendt så han e..

Men på hagebutikken møtte han ein utfordring han te sin store irritasjon ikkje heilt mestra.. For rett innafor dørå på hagebutikken så stod det ein trøbil, ein klassisk tøff liten sak med samma framdrifts systemet eg hadde på min trøbil, i barndommen..

Altså, det va pedaler som måtte trø framover, istedet for trehjulsykkel kot man gjerna trør meir nedover..

Detta fikk ikkje Mini’en te i det heila tatt, tross mine iherdige forsøk på å forklara.. Enden på viså blei løyst på ett fortreffelig vis av Mini’en, men te litt meir besvær for meg.. For fjotten meinte at her fikk eg bare skubba han.. Enkelt og greit.. Så mens Kånå tråla butikken på leit itte nåke meir frodigt enn dei kaktuslignande brune plantene me hadde..

Så for eg framoverbøyd med krank rygg og va framdriften for han.. Hjølpe meg, bare itte ett par minutt kjente eg at detta kunne bli ein påkjenning..

Men te alt hell så oppdaga han ein sittegruppa med barnaleker, og bilen mista sin interesse.. Puuh..

Så når Kånå va fornøyd, Mini’en hadde funne seg ein is og eg såg enden på dagens gartner oppdrag.. Tusla me fornøyd te bilen igjen..

Mini’en hadde føyd trøbil te ønskelistå si, blant heile katalogen av Paw Patrol ting..

Kånå gleda seg te å pynta terrassen og eg såg heilt klart at her va det bare å finna arbeidsbukså fram når me kom heim..

Men tross alt.. Det va nå ein kjekk tur på hagabutikken, når man tar ein oppsummering..

Det e sjelden me får kosa oss med bare ett medlem av Flokken, på sånne ting..

Det e verre når heile “The Crazy Gang” ska vær med.. Då trur eg ikkje me kunne vist oss der igjen på ei stund..

All erfaring tidligare, gjør at me som oftast må rullera litt på stedene me går.. Med vår kjære Flokk..

Me e ikkje så vanskelige å legga merke te, på ein måte..

Ha ein flott torsdag, Folkens..

=D

– Eg e så dritaleie av ungar.. Glapp det ut av Kånå i forrige uka..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Itte at Han i Midten hadde gjort ett av sine mange krumspring, for å irritera vettet av Kånå.. Eg tenke det ofta eg og, spesielt dei dagane eg komme heim fra jobb og bare har lyst å rømma ut igjen, itte 10-15 minutt..

Fordi Litlajentå masa verre enn 100 kaukande kråker på taket, Mini’en e inne i ett av sine marerittaktige maraton av fantaskap og Han i Midten e heiagjeng..

Men eg gjør det jo ikkje..

Det e sånne perioder man må gjennom som småbarnsforeldre, sjølsagt blir det gjerna nåke forsterka når man har 4 steingalne småtroll.. Som e sammen om “bråket”.. Eg trur ikkje eg lyge om eg påstår det, men der igjen så har me jo valgt det sjøl.. Den sannheten komme man jo heller ikkje ifra..

Dei dagane kor man aller helst kunne tenkt seg å nesten kasta kidsa lukst ut vinduet, dei e heldigvis ikkje i overtall i løpet av ein månad eller ett år.. Kanskje heller i løpet ei uka, vil eg tru.. Kor man gjerna starta med ein dritsur Han i Midten på mandagen, så ikkje har fått nok søvn i helgå..

Og klara definitivt ikkje å bestemma seg for ka han ska ha på seg, sjøl om det blei lagt klar kvelden før..

På ittemiddagen følge Litlajentå opp, itte ein skikkelig aktiv dag så har tært på kreftene.. Sultne, sure og dautrøtte ungar e ein kombinasjon som kan gi mange foreldre grå hår på få sekund.. Litlajentå e garantert ikkje nåke unntak, hu kunne glatt irritert vettet ut av ein gråstein.. Og e hu dei tre ovannevnte tingå, på ein gang..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare, då e veien te det glade vanvidd kort..

Onsdag har Mini’en gjerna ein dårlig dag, kanskje har han sovet dårlig om nattå.. Han har store mandler og snorka som ein voksen mann.. And then some.. Første gangen det slo inn med den snorkingå, leita eg å Kånå gjennom heila huset itte kor lyden kom ifra..

Det høyrtes ut som om man hadde ein rottefarm i veggane, så for å kravla rundt..

Når me fant opphavet te lydane, holdt me på å få latterkrampe begge to.. Latterkrampe og fortvilelse om kvarandre, for me har liksom hatt nok opp gjennom årå.. Med feberkramper, barneastma og for tidlig fødte ungar.. Jaja, man får ikkje trødd meir i trynet enn man kan tåla, seie ett ordtak trur eg.. Man kan jo ikkje anna enn tru på det..

Men det e jaggu meg vanskelig..

Når man for trettifemte gang hanka inn Mini’en, så har stukket ut dørene, uten lov.. Eller tar han på fersken i å klatra opp i kjøkkenskapet, på snopejakt så igjen gir ein ittemiddag med mildt sagt godt driv.. Kanskje har han bare sennep i rævå, og springe galmann i stuå uten stopp.. Du hendelse kor vanskelig det kan vær å tru, at man ikkje får meir enn man fortjene, eller tåle akkurat då..

Det hende man bare sette seg ner på ein kjøkkenstol, og bare lar det stå te.. Lar notå gå og galskapen få fritt spillerom, mens man lar fortvilelsen flomma over ei stakka stund..

Tjera vena meg.. Eg trur man har dei dagane alle sammen, om man har 1, 2 eller 4 spinnville ungar i Flokken.. Man komme nok ikkje foruten sånt slags, uansett.. Trøstå må jo bare vær så far min alltid seie, “Det e ein øvegang, Frode”.. Og så har man jo tross alt dei dagane kor alt bare går som smurt, med 4 små i fullkommen harmoni..

Eller, ivertfall 3 stykk i ein reinspikka familie idyll..

Me har hatt litt avlastning dei siste dagane, kor Litlajentå sov hos Svigers her i helgå.. Og under middagen tok eg meg sjøl i å sitta der og spisa middagen, uten å måtta fiska opp Mini’en fra unna bordet.. Eller plukka opp Litlajentå nere i fra gangen, der hu hadde stukket av fra middagsbordet uten å ha spist opp maten.. Eller roa ein konflikt mellom dei to eldste..

Nei.. Eg satt rett og slett å bare nøyt maten, og spiste i ro fordragelighet.. Hjølpe meg, eg kunne ikkje huska sist det hadde skjedd, eingang..

Eller her igår, kor plutselig leggingå nærmast gjekk av seg sjøl.. Ingen hyling og skriking fra Mini’en om at dørå sko meir opp, at han ville ha vann eller andre tulleting han finne på.. Bare for å poengtera at han fortsatt ikkje sove..

For han hadde kuppa Farmor når hu kom innom, og sjarmert seg te ett liggebesøk..

Litlajentå va totalt utslitt itte dagens strabaser i det nydeliga været, så hu slokna før hu traff putå.. Med solbriller på.. Eg holdt nesten på å detta om der hu låg så søtt i sengå si, når eg gjekk inn for å sjekka hu.. Ubetaleligt vettu.. Og kvelden blei bare ein rein og skjær nytelse av dei sjeldne.. Herlig..

Så ja.. Man har dagar kor man aller helst hadde sett ungane dra der pepparen gror.. Fordi man e totalt utslitt, utmatta og metta av alt.. Men så har man alle dei her herlige stundene, sammen med de.. Kor me kosa oss glugg ihjel..

Og tross alt, sjøl om det ikkje følast sånn, alltid..

Så e det vel igrunn fleire av dei gode dagane, enn gråværsdagar… Trur eg..

Jaja, uansett så e det ein øvegang..

God Kveld, Folkens.. Eller god morgen.. Alt itte som.. =D

Eg traff mor te ein barndoms kompis idag, hu jobba på ein skole eg levere varer te.. Hu følge jo sjølsagt med på distriktets mest engasjerande blogg.. Hu lurte forsåvidt på om eg hadde grodd fast i “Bodå” i det sista, så eg fort tok som et tegn på at det gjerna va på tide å tørka støv av tastaturet..

Men, på ein måte så hadde hu litt rett og..

Me har overlevert huset på landet denna ukå, te dei nye eigerane.. Så helgå blei brukt te å tømma Bodå der ute, og flytta alt te Bodå i byen.. Orginal Boden.. Typiskt oss så va me ute i siste liten, og det hjalp heller ikkje på saken at Bodå i byen ikkje va klar for storinnrykket av nye saker og ting..

Så helgå og mandagen gjekk i å ordna opp i den problematikken..

Alt så va plassert i Boden nere, her i byen.. Det sko egentlig opp i loftsboden, og det som kom fra Bodå på landet.. Det sko inn i orginal Boden.. Alt detta klarte eg jo ikkje å få synkronisert på rett måte, så alt me hadde henta måtte stå i carporten, te me hadde fått flytta alt det andra opp..

Ei rektige suppa om eg sko fått sagt det sjøl..

Så for å rettferdiggjør litt av mitt fravær fra bloggens uransaklige verden, så må det rett og slett vær at det har kokt litt rundt øyrene på meg, dei siste dagane.. Men nå e huset overlevert, ein ny familie har fått ein ny heim.. Og me e tebake i rekkehuset våras i byen..

Med nåken mindre bekymringar akkurat nå, men med mangen nye så vente på livets hovedvei..

F.eks så har eg havna i Bodå igjen ikveld, og det e Svigerfars feil.. Jaja, ikkje heilt sånn direkte då, men ivertfall så kan det ikkje seiast anna enn at han sterkt indirekte va involvert.. For Svigerfar e ein liten skoiar, ein kar så sette pris på litt humor i hverdagen..

Og her for ei stund siå, kviskra han ein rett og slett genial “Practical Joke” inn i øyra mitt..

Eit så inni granskauen utspekulert plott, som eg ikkje klarte å legga i fra meg.. Og idag så bød muligheten for å setta denna planen, ut i verden.. For detta va ikkje bare nåke eg kunne setta igang med, heilt sånn uten videre.. Forholdene måtte ligge te rette for det, visse forutsetningar måtte innfris og Kånå va nødt te å seg ett bad..

Og itte Kånå hadde henta Eldstemann ikveld, så ymta hu frampå om at hu tok seg ein tur i karet..

Eg kom ikkje på det heilt med ein gang, men så slo det inn for fulle mugger.. Forholdene va perfekt, forutsetningane va innfridd og Kånå sko ta seg ett bad.. Så nåken minuttar itte hu hadde gått på badet, lista eg meg ner trappå stille så kjettå..

Eg hadde funnet fram det eg trengte, og gjorde meg klar for denna i utgangspunktet strålande planen..

Den så Svigerfar allerede hadde utført på Svigermor, når hu tok seg ett bad.. Der han hadde lurt seg bort te dørå, itte hu hadde hoppa i badekaret.. Så blåste han opp ein ballong, lirka dørå musestille opp og slapp ballongen laus inn på badet.. Resten kan dåkke jo tenka dåkke..

Heldigvis har Svigerfar og ei Bod, eller ei Bu.. “BesseBuå” ..

Alle vanntette planer har som regel eit svakt punkt.. Min va ei låst dør.. Kånå gjør ofta det, og eg har absolutt ingen problem med å forstå na.. At hu låse dørå.. For ska hu få seg litt tid for seg sjøl, e hu nok pukka nødt te det.. Hvis ikkje kan det fort komma ein klåfingra froskemann inn på badet, kan man jo sei..

Så detta va ett hinder eg forsåvidt hadde forutsett.. Problemet va at eg ikkje hadde testa min teori i praksis..

Der Svigerfar følsomt hadde lirka opp dørå, og lurt inn ballongen.. Så tok eg å skjøv ballongen inn under dørå, kobla te den pumpå me bruka på luftmadrassen.. Så hadde eg lada beltet med ett lite skrujern, te å lirka ballongen av pumpe tuten..

Så langt hadde alt gått knirkfritt..

Men alt eg styra på med av goe planar, har potensiale te å gå lukst te helsikke.. Mang ein gang gjenfortalt her inne på Bloggen.. Så også denna gangen..

Eg begynte så stille eg kunne å pumpa på fotpumpå.. Både for å ikkje vekka dei to små, så har rom lika ved..

Og forsåvidt for at Kånå ikkje sko ana ugler i mosen.. Men det høyrtes ut som om hu styrte med hårvasken, så kysten va klar..

Herifra og ut, så skar alt seg.. Kraftigt..

Enten så hadde eg funnet fram ein råten ballong, eller så pumpa eg for mye luft inn i den.. For skrujernet så sko lirka ballongen av tuten, fikk eg aldri brukt..

Ballongen sprakk med ett helsikkes smell.. Og Kånå skreik te så veggane rista..

Eg skvatt fader meg sånn av ballongsmellet at rognpåsen vrengte seg, eg hoppa ein halv meter bakover og skalla hovudet i vaskeromsdørå, med ett smell..

Dei 2 minste bråvåkna og sette i å gråta.. Dørå blei reven opp av ei mildt sagt illsint Kåna, med bare ett vått håndkle rundt seg, fulla håret i shampoo og ett blikk så kunne drept på 1900 meter..

Eg lå og klødde meg i bakhovudet, og tenkte det va godt eg hadde rydda i Bodå.. For sånn så detta hadde utvikla seg, va det heilt klart ingen vei utenom..

Ein absolutt strålande plan, sabotert av meg sjøl..

Eg tenkte ei litå stund på om eg sko prøva å fortella ka så egentlig sko skjedd, men fant fort ut at det sannsynligvis ikkje ville setta meg i nåke bedre lys..

Av og te, så lura eg fanken meg på ka du tenke med.. Freste Kånå, før hu jogga inn for å roa kidsa.. 

Eg lurte forsåvidt litt på det sjøl, mens eg tenkte på å legga kortå på bordet og skylda på Svigerfar.. Før eg tok meg i det.. Ein vaske ekta spøkefugl røpe ikkje sine kilder, sjøl om man går på ein smell..

Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot..

Men.. Der igjen.. Nå hadde eg gjerna vært begge deler, på ein gang .. Sånn strengt tatt..

Jaja.. Man får sjå på det positiva oppe i det heila.. Nå kan det forsåvidt bare gå oppover, mot helgå.. Om eg slippe ut før den e over da..

Og ka va det… Va det ein edderkopp så kravla borte i hjørna med haga slangen, mon tro..??

Grøss og gru….

=D

Det skjer fanken meg kvar gang..

Alt eg planlegge.. Kossen eg ska kosa meg foran tv’en.. Uten å måtta vær pisseredd, for at Han i Midten ska knusa Kahler vasen te Kånå.. Når han gjerna mista kontrollen, midt i ein trippel axel..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slippa det evinneliga trasset te Litlajentå..

Gu, kor deiligt det ska bli å sitta i sofaen, uten Kleggen så ikkje vike fra mi sia, når han sitte og ser på film.. Tenka seg te, å ha salongen heilt for seg sjøl.. Uten ein Flokk med galne ungar, ravande rundt seg..

Kanskje eg bare ska slenga på ein cd av Live, og la Lightning Crashes fylla rommet.. Nyta ein av dei mest fantastiske låtane så e laga.. Den ubeskrivelige perfekte oppbygningen av ein melodi, så smyge seg inn unda huden.. Før den ende i ett crescendo uten like..

Ingenting slår ett reinspikka sofa slaberas med gamle slagerar, så sødmefylt strøyma ut i rommet.. Smashing Pumpkins med Galapagos kanskje.. Eller noe tidlig Pearl Jam, muligens..

Nei.. Det må bli Dinosaur Jr, med Alone.. Guuud.. Bare legga seg ner på sofaen, lukka augene å føla den røffe gitaren krypa inn i dei mørkaste hjørnene i sjelå.. Nett som om man drar piggtråd øve sanseinntrykkene..

La den klagande vokalen, langsomt messa deg inn i ein herlige døs..

Før gitarsoloen i slutten drar deg opp av sofaen, og man ende i kneståande midt på stuegolvet.. Spille luftgitar så intenst og lidenskapelig, at om Kånå hadde sett meg då.. Hadde det ikkje vært Bodå hu hadde sendt meg te..

Men… Det e ikkje det så skjer når eg komme heim te folketomt hus.. Fordi Kånå e i byen med Flokken, og har sagt eg bare får nyta den litla stundå eg får for meg sjøl..

Neeeida..

Eg sette meg i sofaen, finne litt digg og skrur på netflix.. Men klara ikkje å bestemma meg for ka eg ska sjå på.. Man scrolle opp og ner, men den eine tingen itte den andre blir kassert..

Det e nett så man sitte i ein karusell som ikkje vil gå, man vett det ska vær gøy .. Men det sette aldri igang..

Eg klara rett og slett ikkje å finna roen.. Ett tomt hus uten endalause ekko av barnalatter, Kånemas og Pow Patrol på repeat.. Det e ikkje min medisin for å slappa av i full harmoni..

Eg må ha kaos..

Sjøl det å legga seg på sofaen, i ett forsøk på i kvila cellå e nyttelaust.. Eg får tydligvis ikkje te å kvila, uten at 2-3 galne ungar bruka meg som lekeunderlag, saccosekk eller punching bag..

Ein heim uten Kleggen, Kånå og resten av Flokken.. Det e som bøker uten skrift.. Man åpna bokå og gleda seg te å lesa, men det e jo tomt..

Så eg gleda meg allerede grenselaust..

Te kaosfabrikken komme heim, og fylle huset med liv, latter og skrål.. Te skamløs ulydighet, forrykande trass og repetivt mas..

Det skjer kvar gang….

Kaos e mitt dop, stillheten min nemesis..

Igår hadde eg absolutt null tiltakslyst, planer og evne te å gjør nåke fornuftigt, eg trudde me gjerna sko finna på nåke som familie.. Og tenkte derfor at det va trygt å bare kula an på sofaen, te Kånå kom med ein eller anna plan..

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Eg hadde jo vaska bilen på laurdagen, kjørt både Eldstemann og Han i Midten te frisøren..

Så eg syns ikkje anna enn at eit lite hvileskjær på søndagen, ikkje va nåke aent enn vel fortjent.. Så når eg satt der i min egen lille verden, og lot carporten gro for fulle mugger mens kaffi, chips og litt smågodt gjekk ner på høykant..

Så kan man vel sei at det plutselig smalt i sikringsboksen..

Kånå meinte at denna søndagen måtte brukast te nåke fornuftigt, og kommanderte meg sporenstreks ut av sofaen for å finna nåke fornuftigt å gjera.. Sitta å tulla på dataen kunne eg gjør når Flokken va i seng, det blei for dumt å ikkje utnytta finværet te nåke fornuftigt..

Eg kunne ikkje vært meir uenig, om eg sko fått sagt det sjøl.. Men å utfordra ei 4 barnsmor så heilt klart ikkje hadde fått nok søvn.. Det gjør man ikkje..

Det va forsåvidt tomt for chips og, så eg ga opp slaraffenlivet på sofaen..

Og gjekk på leit itte nåke “fornuftigt” å gjera.. Men, det va lettare sagt enn gjort.. Eg fant hverken tiltakslyst eller motivasjon te å begynna på nåke som helst..

Skyvedørene me fikk av Garderobemannen sko vært justert litt, men det betydde leiting itte ett skrujern.. Nope, det gidda eg ikkje, for då måtte vel Bodå ryddast og..

Eg hadde bare trødd verktøy, demonterte garderobeskap og alskens andre ting inn i Bodå.. Itte eg og far min monterte skyvedørene.. Så Bodå va ikkje nåke anna enn ett reinspikka rot, og eg hadde allerede rydda den 3 ganger itte me flytta tebake.. Det frista ikkje te gjentakelse.. Kanskje neste helg..

Eg kunne gjerna limt på den trappe-nesen så Litlajentå reiv av i sinne, itte hu ikkje fikk viljen sin..

Men nei, det må nok gjerast om kvelden, når kidsa har lagt seg.. Så den får tørka i fred.. Ikkje huska eg kor eg hadde lagt den forbaska limtubå heller..

Kånå fikk nærmast fnatt øve min begredelige beslutningsvegring, og skar te slutt kraftigt i gjennom..

Eg fikk bare sjå te å rydda, spyla og vaska terrassene for grønska, for dei såg absolutt ikkje innbydande ut.. Høytrykksspylaren og terrassevasker greiå, låg lett tilgjengelig nere i Bodå, meinte hu.. For eg hadde nettopp henta det hos far min, han hadde fiksa spylaren min itte eg hadde glemt den ute i Bodå på landet, i vinter..

Så ein plastikk dings hadde sprukket inne den pga kulden, så vannet rant ut som den reinaste Niagara fossen.. Og kom eg meg ikkje igang med detta asap, kunne eg bare finna sovepose og liggeunderlaget klart..

Helsikke og.. Her va det ingen vei tebake, for fleire unnskyldningar kom eg ikkje på i farten.. Så eg skifta te arbeidsklær i ein fei og sette igang.. Kånå hadde fått ett sterkt begynnande “Clint Eastwood” blikk, når eg nølte litt.. Og då e det best å iverksetta snarast..

Alle så har sett Heartbreak Ridge med samme mann, kan forestilla seg ka eg hadde med å gjør..

Ei knallhard Lt. Kånå, med ett blikk så kan frysa blod te is.. Gammelt Familie-Jungel Ord.. I beste Fantomet stil.. Og som ikkje vike ein tomme om så overmaktå e dobbelt så stor, og iverksette man ikkje snarast itte kommandoen e gitt.. Kan avstraffelsane vær fryktinngytande.. Mildt sagt..

Men, ittekvart som eg fyrte igang med oppdraget så steig motivasjon og innsats, i takt med varmegradene.. Solå steig te værs, grønskå forsvant i ein fei og Kånå sitt så smått iskalda blikk.. Begynte å tina som ein isbit midt i Sahara ørkenen..

Resultatet blei 2 terrasser frie for grønska, ei Kåna med stigande humør og sjøl va eg forsåvidt i øvekant fornøyd med meg sjøl..

Det e som oftast den der “dørstokk-milå” som e værst å komma over, på sånne dagar kor tiltakslysten nærmast e på frysepunktet.. Klara man å bestiga den, sjøl om den kan følast lika høg som Kilimanjaro ved første øyekast.. Så e mye gjort og resten av dagen kan fort gå som ein lek..

Man trenge gjerna bare eit lite spark i røven, for å ta fart på “fjellklatringå” øve dørstokken..

Og med ei Kåna med “Clint Eastwood” sitt hardaste blikk, ein ukuelig stahet og samme fryktsomme framtoning som Dirty Harry..

Så går det stort sett som ein lek..

Hverken meir eller mindre.. Det e jo ikkje så at eg ikkje hadde tenkt å gjør nåke i går, for all del.. Men når man sitte i “Base Camp” ved foten av dørstokken, og sløve i skyggen..

E det ikkje meir enn fortjent, at man får eit “lite” ultimatum og flyr te toppen av “fjellet”, raskare enn The Flash..

Sjøl om temperaturen e stigande, frista Bodå svært lite fortsatt.. ;D

Klar til beising på takterrassen.. =D

Og meir eller mindre klart utforbi kjøkkenet og..

Juhuu.. =D

Han i Midten bestemte at han ville klippa seg igår.. Nåke som Kånå har gått å masa på han om i fleire uker, om han ikkje ville gjør.. Men fram te igår, så har hu snakka for døve øyrer.. Så når han kom på det heilt sjøl, va hu ikkje sein om å ordna time te han..

Det e viktig å smi mens jernet e varmt i sånne saker, har me erfart..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Ein gang så venta me ett par dagar, før me bestilte time.. Men då va sjølsagt den frivillige tilnærmingen over, og Han i Midten måtte nærmast dras ut av bilen og inn te frisøren.. Men denna gangen va det ikkje nåke problem, for Han i Midten har hatt ein overordna plan angåande hårklippen..

Han sko ha ein “Hermann Dahl” klipp..

Hjølpe meg.. Både eg å Kånå begynte å få litt angst for at han nå hadde satt seg ett mål, man gjerna ikkje kunne oppnå.. Og å prøva å fortella Han i Midten at nåke han vil ha, ikkje går an.. Det e som oftast ikkje så voldsomt lett.. For han vett stort sett best, og om me prøve å sei nåke anna.. Kan fort ragnarok væra laust..

Men.. Av alle ting så hadde nok Han i Midten rett denna gangen..

Han har spara te ein lang lugg som han har kasta lett te høyra sidå.. Alt han trengte å gjør ifølge seg sjøl, det va å klippa det heilt kort, på venstra sidå.. Og voila, så hadde man ein “Hermann Dahl” frisyre.. Han hadde gjort god research på forhånd angåande frisyren, og hadde spart akkurat lenge nok..

Sjølsagt hadde ikkje Kånå tenkt å stå som ei toska hos frisøren, når hu sko fortella kossen klippen sko vær.. Så hu sendte meg..

For sikkerhets skyld måtte eg ta Mini’en med meg.. Det kom heilt klart fram at Kånå hadde sett sitt snitt te å få ei litå rolige stund i heimen.. Med minst mulig mas så innbefatta meg sjøl, vil eg tru.. Hu har som oftast det, Kånå.. Det e alltid ett underordna mål eller motiv, når eg blir sendt avgårde med minst 50 % av Flokken..

Men, Litlajentå hadde vært grytidlig oppe idag, og akkurat det trur eg ikkje Kånå hadde fått med seg..

Så Litlajentå va jo ikkje akkurat nåke Tivoli å ha med å gjera idag, eg ville heller sagt ett middelmådig cirkus med underbetalte ansatte.. Hu masa om alt mellom himmel og jord, føyk rundt som ei villgås på speed og rota verre enn noensinne.. Hu va rett og slett ett inferno av ein 5 åring idag..

Så eg gjorde meg nåkenlunde misfornøyd, og tok med meg gutane opp på Amanda senteret..

Me leverte Han i Midten hos frisøren, fant fram ett bilde av Hermann Dahl på mobilen og instruerte frisøren te å fiksa biffen.. Så rusla eg og Mini’en rundt og kikka på senteret, mens Han i Midten fikk sin etterlengta  frisyre.. Mini’en som forsåvidt va lika tidlig oppe så Litlajentå, om ikkje før.. Va alikavel ikkje i det samma infernalske humøret så søster si..

Så han spratt rundt som ein lystige liten pjokk, og viste seg fra si beste sida..

Mens Fatter’n fikk hanka seg inn ein liten kopp kaffi, og litt ro og fred i sjelå.. Og når Han i Midten va ferdig tok me ein tur innom kiosken og kjøpte oss ein is.. Forsåvidt litt for å avverga ein liten katastrofe i emning, når Han i Midten blei mildt sagt småsure fordi han ikkje fikk ein figur på Gamestop te 200 spenn..

Ein figur han garantert hadde leka med i 10 minutt, for så å bli glemt ein eller anna plass på rommet sitt..

På veien heim stakk me innom ein sånn bilbutikk og handla litt bilvask og nåke rust stopp.. Det e tross alt ein tilårskommen Mercedes me har, som e så nærme beslekta Vito at man nærmast kjenne rustluktå når man sette seg inn.. Men for all del, det e ikkje så gale som det høyrast ut som.. Det e bare kommen litt brunt i kantene på framdørene, og litt sånn diverse her og der..

Men som sagt tidligare.. Rust e stort sett bare “farlig” i samla flokk..

Men den jobben får eg ta ein anna dag.. For når me kom heim stod Naboen og å vaska bilen, som eg og hadde planer om å gjør.. Akkurat det har eg savna litt, når me bodde i enden av ett nåke smått bebodd byggefelt ute på landet.. Det å vaska bilen på ein måte sammen med Naboen.. For enten blei han inspirert av meg hvis eg begynte, eller omvendt..

Me e som “flokkdyr” når det gjelde bilvask me mannfolk, på ein måte.. Begynne ein, så kasta stort nåken andre seg på..

Men det e jaggu meg kjekkare å vaska bilen sammen med nåken, istedet for aleina.. Då kan man stå og vaska, snakka litt vas og ta seg ein liten pause i ny og ne, uten å bli tatt på fersken og få kjeft av Kånå.. Det va liksom litt mindre kjekt å stå aleina ute på landet, med gjerna bare ei enslig måka som fløy rundtomkringfallera og kauka..

Og som garantert dreit midt på panseret, rett itte bilen va ferdigvaska.. Nesten uten unntak..

Det e løye med det, men kanskje det va karma fra ein eller anna aen gang.. Ellers idag har det jaggu meg vært full gass, fra me stod opp te nå.. Med masse kos med kidsa, krangel og forviklingar og alt anna som følge med ein massebarns familie’s hverdag..

Legge med nåken bilder fra dagens eskapader, nedenfor.. Og kos dåkke videre på denna lørdagskvleden Folkens..

=D

Mini’en som prøve å gjemma tuttå på bilder.. =D

Eina roller blades’en te Litlajentå e ødelagt.. Men går fint med ein og.. ;-D

Mini’en fant nåke å leka med, mens Han i Midten klippa seg.. =D

Så måtte me jo ner på kaien og sjekka ut cruise skipet så va innom..

Spilla litt Angry Birds.. Uten i-pad.. Mye kjekkare.. =D

Så laga me butikk av Gigi Bloks’ene..

Nåke “smalt” utvalg.. Men god betjening.. =D

Sko lesa ka det stod på.. Blei mye løye ut av det.. Fantasi mangla de ikkje, for og sei det sånn.. =D

Eg kom heim fra jobb idag og det herska nåkenlunde ro og småkoselig harmoni i heimen.. Kånå for å svansa rundt i heimen som kåner ofta gjør, Mini’en og Litlajentå hadde besøk av nabogutten og leka forsåvidt fint i stuå.. Så eg rakk å laga meg ein kopp kaffi, setta meg i sofaen og surfa litt på data’en..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det gikk ikkje langa tiå før “Kleggen” va på plass i armkroken, og ville ha litt pappakos..

Men det e ikkje meir enn man kan lika, for han e ein liten kosete pappagutt den der Mini’en.. Jaja, somme ganger kan det forsåvidt bli litt i det mesta laget, f.eks når man sitte og spise middag.. Og Mini’en sitte klint innte meg og har knytta den eine armen sin rundt min, mens han kosa seg med maten sin.. Det e jo greit for han så spise med ei hånd, men litt verre for meg. Så gjerna kunne trengt begge hendå te å håndtera kniv og gaffel..

Å prøva å komma seg laus e ikkje akkurat enkelt.. For “Kleggen” henge fast som ein steinbit, så har låst kjeven øve byttet sitt..

Men det gikk heilt greit idag, han va verken fugl eller fisk.. Der han satt å veksla mellom kosing med Fatter’n, og leka litt med dei 2 andre.. Eg tenkte faktisk at detta går mot ein fin ukeslutt, og lovande start på ein fredagskveld.. Kunne man ønska seg nåke meir egentlig, enn ein massebarnsfamilie nåkenlunde kalibrert inn på harmoni og familieidyll, før helgå..

Men, så ville nabogutten heim og rusla nerover trappene..

Mini’en og Litlajentå lurte på om de fikk lov å vær med, så Kånå tok ein sjefsavgjørelse og sa ja mens hu følgte de ner i gangen.. Eg tenkte det va best å ikkje blanda meg inn i akkurat detta valget, men va heilt greit fornøyd med svaret hennas.. Itte ei litå stund kom Kånå opp igjen, itte å ha vært øve hos Naboen for å sjekka om det gikk greit, eller lignande..

Og kunne fortella at Naboen hadde tatt med begge våras bort på fotballbanen.. Datterå deiras sko spilla kamp..

Hjølpe meg.. Eg tenkte med meg sjøl at de va nå jaggu meg vågelige, de hadde jo tross alt 3 ungar sjøl.. Selv om minstemannen deiras meir eller mindre e baby ennå, så slo det meg at hvis våras småtroll slo seg vrang, kunne det fort bli ein liten foreldremassakre borte med fotballbanen..

Eg satte kjapt opp ett lite odds-skjema og utfordra Kånå, siå hu hadde gitt beskjed om at naboen bare måtte ringa, om det blei trøbbel..

God dag mann økseskaft.. Trøbbel..? .. Det va ikkje ett spørsmål om om det blei trøbbel spør du meg, men heller når trøbbelet satt inn.. Kånå rista på hovudet øve kor negative eg va, men ville ikkje vedda imot.. Hu vett vel forskjell på å vær toskjen og idiot, hu og.. Hu syns faktisk eg va nåke kynisk så ville bruka detta te å tjena penger på, men kim hadde sagt nåke om penger.. Det va ein heilt aen “valuta” eg hadde i tankane..

Men, me fikk faktisk 35-40 minutt i vidunderlig omstendigheter heima, før telefonen kom..

Og om eg sko fått sagt det sjøl så blei eg nåke imponert øve naboen, rett og slett.. Somme ganger slite eg med å vær med mine egne ungar i meir enn 10-15 minutt, om de e i det retta humøret.. Så Kudos te Naboen altså, det ska de jaggu meg ha.. Men nå hadde altså Mini’en fått ett lite anfall av hjemlengsel, så Kånå for bort å henta de..

Mens eg satt å nøyt dei siste dråpane med kaffi og stillhetens mjuke omfavnelse..

For i det sekundet dørå gjekk opp nere og Kånå med kidsa steig inn i heimen, gjekk lydnivået gjennom lydmuren med ett brak.. Mini’en va øvetrøtt, skrubbsulten og nærmast i fistel.. Litlajentå va pissesur fordi hu ikkje fikk vær der lengre, og kikka på jentene så spilla fotball..

Åh, Du hellige jul..

Kånå fyrte i hopa Taco te middag/kvelds, Litlajentå låg å furta høylytt unna kjøkkenbordet og Mini’en sprang i skytteltrafikk mellom tv’en og bordet mens tacorestene lå som ein hale itte han.. Øve all forventning holdt dei 2 eldste fred med kvarandre, i det minsta..

De va til og med nåke sjokkert øve oppførselen te dei små, dei og..

Itte me va ferdig å spisa middag klara Kånå å gå på kjempesmellen med å sei høgt te Litlajentå, at hu ska ner å bada.. Nåke så ikkje gikk Mini’en hus forbi, men han sko ikkje bada idag.. Han bada igår.. Og bada de sammen så ser det ikkje ut nede på badet ittepå..

At 2 småtroll kan klara å rota, plaska og laga ett så inni granskauen leven når de bada, sko man ikkje trudd at gjekk an.. Derfor forsøke me å begrensa det, så godt som mulig..

Så det blei ett reinspikka haraball før me endelig fikk Mini’en i seng, som tross sin kraftige motstandskamp mot leggetidå.. Sovna på omtrent 15 sekund, guten va gjennomtrøtt.. Litlajentå røyk samme veien rett itte hu hadde bada ferdig, med nåke mindre motstand mot leggetiå men hu fikk forhandla te seg I-pad’en litt.. Før hu sko sova..

Men nå e Flokken i seng.. Eg og Kånå kosa oss med kvar vår kalde ei og nyte kvelden..

Og gleda oss te å nyta ei langhelg med mye latter, glede og heilt sikkert ufattelige mye spillopper.. Så følg med videre Folkens, nå kan det fort bli full fyr på bloggen dei neste dagane.. Om eg ikkje går på ein slags uventa smell av uante dimensjonar..

God helg, og ha ein strålande fredagskveld videre..

=D

Han i Midten va i full fyr idag, itte gårsdagens sløvedag va det mye energi som måtte ut.. Ein ting e om det kun hadde vært han og gjerna ein te i Flokken.. Men når me har ein Flokk på 4, og 2 av de ser opp te Han i Midten som en gud..

Så blir det te tider et rotterace om å holda nåkenlunde kontroll på “The Crazy Gang” ..

Mini’en syns jo det e super gøy å slenga seg med på Han i Midten sine halsbrekkande påfunn, og blir full av spillopper når han blir fyrt opp.. Litlajentå likeså.. Eldstemann gjør kort prosess og stikke på rommet sitt og låse dørå..

Innimellom så misunne eg han den luksusen..

Så idag, tross den vinterlige tilnærmingen på dagen, blei eg bare nødt te å nappa med meg urokråkå.. Og jogga ein tur ut i skauen.. Me e ganske priviligerte her me bor, for det e bare å gå ut dørå og rusla ett par hundre meter, så e me i skauen..

Og det gikk ikkje lenge før “Fjellgeitå” fikk litt å bryna seg på..

For rett opp i bakken traff me på nåken vill-sauer, te Han i Midten’s store begeistring.. Det e som regel ikkje så mye som ska te, for å roa ner ein nåke oppskjørta 9-åring, med alt for mye energi innabords..

[easy-image-collage id=5016]

Einaste skåret i gleden va at me ikkje fikk komma så nær de, Han i Midten ville så gjerna gi de litt mat.. Og gjerna klappa de litt..

Men paradoksalt nok e villsau mye lik Han i Midten, vanskelig å få tak i og spretne som få..

Han va ikkje heilt enige i den sammenligningen, men me flirte nå litt av det.. Endå meir flirte me av nåken så sko fyra opp ett bål på toppen, oppe i ei sånn svær bålpanna.. At veden va lika våt så ett våryrt fossefall, såg ikkje ut te å hindra de i forsøket..

Me måtte bare gå å kikka litt på hønene, og ei kanin.. For ellers trur eg latterkrampå hadde tatt meg..

Sjølsagt, når me akkurat nådde toppen, satte værgudene igang ett snøvær uten like igjen.. Og Han i Midten satt på ett gullegg.. For den så masa å styra på han om å ha lua på seg.

Hadde sjølsagt ikkje det sjøl..

Nåke så blei behørig kommentert der oppe på toppen, når vind og snø kom fra alle kanter.. Eg kunne ikkje anna enn forbanna meg sjøl, for denna idiotiske dobbeltmoralen.. Det va nesten hakket før eg knabba luå te Han i Midten.. Så kaldt va det..

Men.. Man lærer så lenge man lever, og det va bare å bita tennå sammen.. Te slutt kom eg på at det va ei hetta inne i kragen på jakkå.. Så då blei det litt bedre.. Det hadde vært litt flaut å kommen heim te Kånå med øyreverk, sånn så eg masa om at de må ha lua på seg heima..

Det va ivertfall ein frisk tur idag, det ska væra sikkert..

Itte den sløvaste lørdagen på lang, lang tid, så va det ikkje anna enn herligt å få litt frisk luft.. Det ska ivertfall væra heilt sikkert, og på nedstigningen kosa me oss skikkelig.. Praten gikk laust og me diskuterte alt fra villsau horn te matematikk…

Det e jaggu meg merkeligt ka man kan finna interessant å diskutera, med litt frisk luft i systemet..

Ein ting e ivertfall sikkert.. Sjøl om me traska te topps og ned igjen, i bitande kalde vind og snødriv.. E det ufattelig kor mye energi ein 9-åring kan ha bunkra opp.. For itte å ha fortalt Kånå om både villsauene me traff på vei opp, ett håplaust bålfyrings forsøk og hønå og kaninene i buret på toppen..

Så tok det ikkje langa tidå før den Fjotten va igang igjen itte middagen, i full fyr gjennom heimen med Mini’en og Litlajentå på slep..

Men men… Ein gang vil det vel roa seg ner litt.. Vil eg tru..

Vil det ikkje det… ??  …