” Åhh.. Du komme jo aldri å leke med meg mamma, du bryr deg bara om den der mobilen din…
Litlajentå har slått av korttidshukommelsen, og glemt ut at Kånå hadde lekt med na i fleire timar, tidligare idag.. Ungar e flinke te sånt nåke, forsåvidt me mannfolk og…
Eg hadde “skrudd av lyset” og satt i koma på siå av Kånå, men tenkte selvtilfreds for meg sjøl.. At det va nå jaggu meg godt å høyra, at Litlajentå brukte sine tillærte evner på sin mentor..
Og ikkje bare på meg..
Men eg tenkte og at her e det bare å ta ansvar, så eg jumpa ut av sofaen og meldte meg frivillig.. Det e jo for gale at Kånå sin fasinasjon for Facebook sine mange salgsider, sko gå utover leketid sammen med Flokken..
Hjølpe meg..
Eg fekk utdelt ei dukka og sette igang, det kan vel ikkje vær noe hokus pokus å leka med jenteleker.. Men det førsta så skjer e jo at stolen eg sette dukkå mi på, kollapsa med ett smell..
Eg laga te min beste “jentedukke” stemme og skrike skingrande ut..
” Åhh .. Herreguuuud.. Nå har eg spist så mye julamat at stolen ikkje klare vektå av meg.. Åneeeeeeei…” Det e nok best eg går å trene.. Fortsette eg, i samme duren..
Litlajentå e ikkje heilt sikker på om hu ska slenga seg med eller kasta meg lukst ut av leken.. Så eg får fortsetta litt te, mens hu holde ett strengt øveblikk øve ka eg foretar meg..
Det tar heilt av..
Eg slenge dukkå ut i ett treningsmaraton uten like.. Litlajentå prøve febrilsk å få meg inn på ett aent spor, men eg e i seget.. Itte 3 rundar rundt puffen meina eg det e nok jogging..
Stakkers dukkå har jo fått brystproblemer, siå hu ikkje hadde sports-bh på seg.. Så nå blir det meir stilleståande øvelsar, mens Litlajentå klaga seg te Kånå..
” Mamma… Du må snakka te pappa altså, han kan jo ikkje leka med dukker, i det heila tatt…
Kånå bare svara i blinde, hu høyre ikkje itte… Dukkå e nettopp ferdig med 3 * 50 sit ups, og står nå og strekke litt ut før neste øvelse..
Nå e Litlajentå bombesikker på at eg ska på rævå ut av leken, men nå har jo eg levd meg heilt inn i leken..
Hu gjør ett siste forsøk på vri meg inn på sånn hu vil leka, men eg høyre visst ikkje itte eg heller.. Eg hadde aldri trudd det sko vær så gøy å leka med dukker, der eg løfta dukkå opp mot Han i Midten ..
Så va på vei forbi og inn på kjøkken .. Og eg sa med samme skingrande dukke stemme..
” Næmmen, heisann kjekken.. Ka hette du da, lille søte mumsebassen ??
Han i Midten bare kikka perplekst på meg, rista på hovudet og går videre.. Litlajentå sitte med ei så inni granskauen sinte grimasa om ansiktet, at kunne blikk drept..
Så hadde eg falt om på flekken…
Kånå har våkna fra mobildvalen, og når eg slenge dukkå inn i armhevingar.. Så kvikkna hu plutselig te..
” KA I HELSIKKE E DET DU HOLDE PÅ MED, FRODE… !!??Glefsa hu te, så kvasst at blodet frøys te is, nakkahårå reiste seg og Litlajentå skvatt te værs..
Eg snudde meg i forfjamselen og kikka spørrande på Kånå.. Ka i granskauen va det hu hadde klikka øve nå da.. Hu kikka på meg med ett tordenblikk, så veksla mellom meg og dukkå på gulvet..
Eg begynte å gjør det samma..
Før det går opp for meg at Kånå sannsynligvis ikkje har fått med seg, at dukkå e på treningsleir.. Men sikkert trur at det e nåke heilt aent eg sitte å lære Litlajentå..
Tjera vena meg…
Jaja, detta va jo “strålande” timing, om eg sko få sagt det sjøl.. Ikkje bare blei eg sendt lukst i “Bodå”, når mine smått tvilsomme forklaringer ifølge Kånå ikkje holdt mål..
Nå har hu gitt meg benådning, så hu og Flokken ska få Pizza te middag..
Så gjett kim så i nærmast full storm, må jogga ner på Pizza sjappå…
Fortærande greier altså…
At kvinnfolk alltid ska ta ting ut av sammenheng… !!
Det e såvidt eg får hilst på både Kånå og Flokken, før det e leggetid.. Jaja, her ein morgen så fekk eg forsåvidt truffet Kånå då, på ein måte..
Eg e ikkje akkurat av den typen så sprette opp når alarmen går om morgenen, så hu e rimelig oppgitt av den endalause rekkå av alarmar..
Det så e litt finurligt e at eg må setta den første alarmen ganske mye tidligare enn eg ska opp, for å liksom begynna å slumra meg ut av søvnens djupe hengemyr…
Men av ein eller aen merkelig årsak, så stod eg opp ved første forsøk på onsdag.. Eg lå der i sengå med vidåpne auger, så eg forstod kjapt at her va det bare å flytta på sjelå…
Sånt nåke skjer ikkje så ofta så eg lista meg så stillt på tå ut på badet, i håp om at Kånå sko få litt mindre å klaga seg ellår diskutera øve, seinare..
Det e ikkje det at eg e så redd for å skapa nåke nytt å diskutera om, for all del.. For når me havna i ein diskusjon, e me vel omtrent så Hellbillies på konsert, eg å Kånå..
Me starta som oftast opp med nåke nytt, før gjerna begge to slippe opp for argument og svitsja over på “The Greatest Hits” .. Bokstavlig talt..
Me e enkle sånn, men det kjeme seg..
Men, eg hadde kommen meg velberga ut på badet uten å vekka de, for Litlajentå hadde lurt seg inn i midten..
Og nå lå de å snorka i kor der inne..
Mens eg pussa tennå så stille så muligt , før eg sneik meg ut på kjøkkenet og fyrte igang ein kopp kaffi.. Eg fant fram jakka og skornå å gjekk nesten på ein kjempesmell, når stumptjenaren fekk slaggsida og holdt på å gå i golvet med ett brak..
Gudhjølpe meg.. Det hadde jo vært populært å vekka heila huset, før eg stikke ut dørene og på jobb..
Då måtte eg ivertfall hatt stukket på jobb, i ein helsikkens fart.. I tilfellet “Meteornedslag” ..
Kaffien va ferdig og eg rusla opp te lastebilen, sette koppen i midtkonsollen og starta maskineriet.. Men eg kom bare 30m ner i gatå før eg kom på at lommabokå lå i boblejakkå mi..
Eg hadde jo vært på karatetrening dagen før..
Om eg må få sei det sjøl så va eg faktiskt litt stolt, så kom på at eg mangla lommabokå før eg va kommen te byen.. Det va bare å bøya seg i hatten, for seg sjøl.. Rett og slett..
Så eg trødde på bremså og stoppa lastebilen, snudde den automatiske gir velgaren te revers og rygga oppøve igjen.. Eg stoppa når eg hadde kommen langt nok og gjekk inn for å finna lommabokå..
Med alle dei mekaniske, hydrauliske og pneumatiske lydane så høyre te.. Klink… Ptyysjjj.. Broooom… Ptyyyssjj..
Men så blei eg truffen av ett meteor nedslag, alikavel..
Kånå hadde våkna av lastebil lydane og spruttet opp av sengå, hu hadde trudd det va bossbilen.. Og va bombesikker på at bossdunkane ikkje va satt ut te veien..
I hurlumheien med å komma seg ut av sengå, få på seg klær og jogga ut dørene.. Hadde hu vekka både Litlajentå og Mini’en.. Og når eg åpna dørå sprang hu meg nærmast rett ner..
“Ka dag e det idag.. ? Sa hu andpustent, meir forvirra enn hissigt..
“Det e onsdag vil eg tru.. Svara eg, nåke småsjokkert..
Eg hadde jo liksom ikkje sett føre meg at hu hadde jumpa ut av sengå, så snart eg kom meg ut dørå.. Så det tok litt tid før eg fekk summa meg, og forstod at Kånå gjerna hadde gått på ein liten smell…
Bossbilen komme jo ikkje før i mårå…
Forresten så trur eg bossbil sjåføren hadde fått seg litt av ett syn, der Kånå hadde kommet halsande ut dørene i pyjamas buksa, sumarjakkå mi og nåken skikkelig fluffy tøffler..
“Svarte helsikke, og nå har eg jo vekka heila huset.. Sa hu, mens hu kikka mistenksomt på meg..
“Hadde ikkje du gått du..? .. Spurte hu videre..
“Neeeei…
Men igjen såg eg at svaret hadde kommen for kjapt, for nå va ikkje Kånå mistenksom meir.. Nå va hu på sporet av nåke..
“Ka du hadde glemt nå da…?.. Spurte hu videre, mens augene begynte å gnistra..
“Hadde ikkje glemt nåke eg.. Sko akkurat te å gå.. Bare gå å legg deg igjen du.. Smilte eg så fint eg kunne te na.
“Koffår står lastebilen og går da? .. Kontra Kånå..
“Eg bare starta den så an blei varm..
“Har ikkje du sånn kupevarmar da, og koffår står an midt i veien og går..?
Nå va ikkje Kånå på sporet meir heller, hu hadde heilt klart bestemt seg for kim si skyld det va, at halva huset va blitt vekka.. Inkludert hu sjøl..
Og eg va tom for argument.. Og heilt klart syndaren..
Så eg nappa te meg lommabokå ifra boblejakkå, hukka tak i Kånå og ga na ett øverraskande smellkyss.. Før eg raste ut dørå fortare enn på lenge..
Det e jo lett å vær smart egentlig, man bare tenke på nåke idiotisk og seie det motsatta.. Sånn e det med handling og, for eg va tom for ord og hadde stått mållaus i gangen.
Og tenkte at nå høyre eg ka du seie, men forstår ka du meina..
For så å innse at det smartaste eg kunne gjør nå va å legga alle kortå på bordet og sei unnskyld..
Men istedet, så stakk eg ut dørå .. Akkurat det kysset ana eg ikkje kor kom ifra, eg improviserte vel bare..
Det hadde ivertfall virka.. Kånå hadde stått mållaus igjen, Litlajentå hadde flirt fjollete og Mini’en stod og kauka..
Og eg har ikkje høyrt nåke snakk om Bodå i ittetid.. Og nå e det jo Lørdag.. Men men.. Man vett aldri når Karma slår te, så det e vel best å holda seg på godsiå.. Te helgå e over…
Å våkna om morgenen i helgen kan vær ein opplevelse man ikkje glemme så fort, eller det blir vel meir rett å skriva når man blir vekka i helgen.. For våkna det gjør man jo uansett, men måten man trør ut av søvnens trygge stabile favn..
Lørdag så blei me vekka meir eller mindre ganske så bedageligt, når Mini’en kom tuslande inn først og la seg i midten.. Itte ei litå stund dukka Litlajentå opp og, og krøyp inn på Kånå si sida..
Det gjekk ei litå stund før de oppdaga at de va der begge to, Litlajentå og Mini’en.. Og gjensynsgleden fra kvelden før va stor..
Det blei full oppstandelse i midten, men itte nåken spinnville minuttar stakk de faktisk inn på rommet te Mini’en for å leka.. Eg kikka på klokkå når de hadde forlatt åstedet, og jaggu meg hadde den tippa 08:00..
Det har begynt å bli ei litå trend det, trudde me..
For dei siste helgene så har det ikkje vært så inni granskauen tidligt dei 2 små har våkna, sjølsagt e det tidlige morgenar ennå.. Men det kjeme seg betraktelig, og ikkje minst måten man blir vekka på ser ut te å ha blitt meir human..
Men… Idag morgens blei det gjort heilt klart for oss, at når man endelig har begynt å bli vant med nåke, så e det tydligvis på tide med ett skifte..
“For rett før 07:00 blei dørå våras sprengt av 2 bulldoserar på speed … Mildt sagt..
Mini’en og Litlajentå kom stupande som 2 dampveivalser opp i sengå, og holdt ett haraball uten like i midten.. Det va heilt klart at dei ikkje hadde tenkt å ta i bruk slumremetoden idag.. Men hadde slått på “Peisa på” modus så snart de våkna..
Gudhjølpe meg..
Å sova lika ved ein byggeplass e jo roligare, enn dei 2 bråkebøttene her.. Ikkje det at de krangla eller laga sjau, men når de leke så kan de ikkje snakka lavt.. Også velta de seg rundt der i midten, som 2 fullblods bryterar i ein OL finale..
“Det e jaggu meg bra det ikkje e nåke sånn ForeldreVern, så tar for seg foreldre som blir “mishandla” av ungane sine..
For då trur eg jaggu meg Flokken våras glatt hadde vært i faregruppå for å bli anmeldt.. Men både eg å Kånå e forsåvidt flinke te å skjula blåmerker og lignande, itte å ha blitt rundbanka av 4 søte små.. Så har sove nesten lika aktivt så når de e våkne opp gjennom årå..
Mini’en må ha verdens hardaste treskalle, for det e ikkje få ganger han har skalla te meg i søvne.. Bare for å glatt å sova videre, mens eg blir bråvekka og lura på kor godstoget så traff meg har blitt av..
Itte eit kvarters forsøk på å “jaga” utysket ut fra rommet våras, ga eg opp og tok de med meg inn i stuå.. Eg sette på ein film og gjekk for å fyra igang kaffimaskinen, mens dei rigga seg te foran tv’en..
“Sjølsagt va alle filmane våre nå oppbrukt.. Altså sett fra før..
Så det va egentlig bingo kor denna morgenen kom te å landa på skalaen.. Men, det går an å ta sine forhåndsregler når man e litt usikker på utfallet av morgenkalaset..
Så eg fant fram ei god bok, kaffikoppen og tok på ett headsett med god musikk så trengte seg gjennom øyrevoksen..
Eg blei så oppslukt i bokå så va skikkelig spennande, fra førsta sidå.. At når eg klarte å bli reven ut av universet eg hadde begynt å danna meg oppe i hovudet, va det nærmast på samma viset så kidsa gjorde idag morgens..
“Eg blei truffen av ein eitrande forbanna dampveivals i bare truså..
Kånå hadde nappa headsettet av og stod nå med boobisane nærmast trødd opp i trynet på meg og kjefta.. Snakka om å meir eller mindre vær nær himmel på jord og paradis, men enn så fjernt i fra å kunna ta det i bruk..
Han i Midten hadde stått opp uten at eg hadde fått det med meg, og hadde som den eksepsjonelle katalysatoren han e.. Fyrt opp dei 2 minste te randen av hysteri..
De hadde lekt gjemsel, hoia, skrålt og sjølsagt vekka Kånå.. Og ka i helsikke gjorde den togbanen midt på stovegolvet.. Hadde hu liksom ikkje rydda og vaska huset igår, for at det sko væra fint te helgå..
Det slo meg at muligens headsett og ei god bok, ikkje va den beste kombinasjonen når Kånå sko få sova litt lengre.. Så eg forbante meg sjøl litt for den i forkant lysande ideen med headsettet, så i ittekant viste seg å vær direkte idiotisk..
Så når Kånå hadde trampa ut på soverommet igjen, itte å ha gitt lovnadar om ubegrensa straffetid i Bodå..
Tok eg affære.. Han i Midten fekk lov te å spela X-Box i stuå, dei 2 minste blei sett foran tv’en på loftet og Monsterbedriften.. Den e litt som ein sånn “Rød Knapp” i våras heim, dei 2 minste har ikkje sett den så ofta..
“Så me tar an bare fram ved nødstilfelle..
Denna gang, omtrent så ein nødutgang for idiotiske massebarnsfedre så ikkje hadde tenkt lengre enn nasatippen sin, igjen .. Eg tenkte øve ka Kånå kom te å sei når eg hadde brukt “den hellige gral” for å roa flokken, men tok forsåvidt den sjangsen..
Sannsynligvis sov hu såpassa lenge nå.. At filmen gjerna va slutt før hu våkna..
Og eg priste meg lykkelige for at Kånå ikkje hadde sett “Hyttå” de hadde laga rundt kjøkkenbordet..
Då hadde eg vel vært pent plassert i Bodå, allerede…
Men… Sånn ellers.. Ha ein flott søndag Folkens.. =D
Så va det dei her øyeblikkene i hverdagen igjen då.. Dei små hendelsane som e så små i seg sjøl, men blir hverdagsøyeblikk store så fjell når man tenke på de i ittetid..
Idag f.eks, så sko me ner på butikken for å handla litt..
Kånå stod foran speilet å finpussa “look’en” , mens eg tømte tanken.. Detta høyres gjerna heilt usmakeligt ut for dåkke så e nyforelska, ikkje har ungar og ikkje har delt ein fis ilag ennå..
Men slapp av, det e bare toppen av isfjellet det..
Litt lett urinering samkjørt med at Kånå fiksa seg foran speilet e bare reinspikka effektivitet det.. I ein massebarnsfamilie strabasiøse hverdag..
Men, når eg står der og slippe dagens kaffe inntak ut igjen, så komme plutselig Mini’en sitt hovudet te syne.. Lika nedenfor høyre hoftefeste, eg kvakk te mens eg sa te meg sjøl, at du tar jaggu meg store sjangser du, lillegutt.. Te Mini’en altså..
Han kikka forskrekka på jobben så blir gjort, før han trekke seg raskt tebake..
“Æsssj.. Høyre eg bare an seie, i det han forsvinne ut av syne og ut dørå..
“Jaja, du får snart begynne å gå på do å tissa du og snart.. Seie eg formanande te han..
Itte ein lovande start her på sein sumaren, har pottetreningå gått meir eller mindre i dass.. Me har i ein travel hverdag ikkje orka å ta kampen med Mini’en, så absolutt ikkje har tenkt å slutta med bleiå ennå..
“Neeei pappa, ed kan itte .. Ed må ha bleia eg.. Jaaa .. Svara Mini’en kontant..
“E store gutt du nå vett du, så nå kan du og snart tissa på do.. Fortsette eg, mens eg prøve å høyra overbevisande ut..
“Det gåj itte Pappa, ed eee store gutt… Men e for liten.. kan itte tissa doen då..
“Joda, du e store nok te å tissa på do du nå, vettu.. Rekke opp te kanten, og hvis ikkje har du krakken din ..
“Jammen, Eeeed e store nok.. Men tissefanten e for liten.. Må venta te eg får store.. Sånn så du har..
Kånå fekk knekken i knærnå igjen, og knakk sammen i latterkrampe bak meg.. Eg måtte stoppa med det eg holdt på med, å ta ein pause for humringå ga skjelvingar i legemet så igjen kunne føra te vinglande slange kontroll..
Kånå låg nærmast på badegolvet å vrei seg i latterkrampå nå..
Eg begynte forsåvidt å lura litt på ka hu lo av, om det va av Mini’en eller pga det Mini’en hadde sagt.. Om at han måtte venta te an va så “store” så min..
Det va jo tross alt ikkje så forbaska morosamt det han hadde sagt..
Eg sette det strenga blikket i Kånå, for å liksom gi beskjed at det va nok nå.. Men då tok hu og ka eg hadde trudd at hu lo av, for hu hadde faktiskt bare ledd av Mini’en..
Så nå blei det dobbelt opp for Kånå..
Og det så ut som om prossessoren te Kånå va kraftigt øvebelasta, der hu lå og hiksta itte luft.. Mens hu prøvde å sei nåke på utpustå..
“Trudde du… Hikst.. Trudde du at… Ahhh.. høhø.. Hikst.. At eg lo.. Hihiihi.. At eg lo av deg…. aaahhahaha,,, Hiiikst.. Sa hu, hysterisk..
“Nei, sjølsagt gjorde eg ikkje det, e du heilt toskjen ellår.. Svara eg… Litt for fort..
“Ahahahahahaaaa… Hikst.. Idioooot.. Hihihiiiii.. ahhh haha.. Lo hu rått videre…
Akkurat der og då kunne eg tatt knekken på det forbaska trollet, så lå i ei infernalsk latterkrampa på badegolvet..
Ikkje det at eg hadde gjort det, hjølpe meg..
Men av og te så slår sånne tankar inn, sjøl om man gjerna har gitt “trollet” gullkornet på sølvfat.. Man e forsåvidt havna i ydmykelsens uendelige omfavnelse, heilt sjølforskyldt..
Jaja, man komme stort sett over det.. Og sannsynligvis dukka det før eller seinare opp ein mulighet for hevn vil eg tru..
Så eg tok ein kalkulert retrett for å ikkje gi Kånå meir ved på bålet, det fekk nå vara måte på.. Så eg rusla ut i gangen og gjekk forbi Mini’en..
“Koffår mamma le så masse… Spurte han forveten..
“Har ikkje peiling.. Svara eg snurten..
“Hahaaahhaa.. øhh.. Hikst.. Ikkje peiling, du liksom.. Hihihhhiiii.. Hikst… Kom det fra badet..
Så va det sista eg høyrte, før eg gjekk på vaskerommet å stanga hovudet i veggen.. Snakka om å gå rett i revasakså, med augene på vidt gap..
Livet e herligt her nede i Sydenland, dog med nåken oppturar og nedturar..
Men veret har vært stabilt, det ska det ha. Eg takka høgare makter for at de ikkje har hørt på Storm si vær melding, og heller har sendt oss sol og varme kvar dag, istede for torden og regn som de meldte.
Ein anna ting som har vært ufatteligt stabilt e Los Mosqitos. Det e ikkje måte på kor ivrige denna blodsugande myggen har vært, itte å få i seg litt godt gammalt vestlands blod.
Det e tydligvis ein delikatesse blant mosqitoane her nede, trur eg.
Ein kveld når me kom tebake på rommet våras, itte me hadde vært å spist, telte eg opp te fjorten nye stikk, både her og der.
Sleit litt med å setta meg på dassen for å bli kvitt middagen her ein dag, for å sei det mildt.. Og leggane ser jo ut som ei nedbomba landingstripa fra andre verdenskrig.
Gudhjølpe meg.
Me blei nødt te å stikka innom det lokale apoteket for å få nåke botningsmiddel, slik at ikkje trangen te å klø deg sjøl te blods tok overhånd.
På toppen av det heila hadde eg vært så “heldig”, å få et kraftigt utbrudd av sol eksem på brystet..
Så med det samma fikk eg nåke god salve for det og.
“Just a very thin layer only on the affected area, in the morning and evening.. Remember, just a very thin layer.. Sa den innfødte apoteker’n, med ei streng mina om ansiktet.
Jojo, sjølsagt. Ka du trur ?
Kom hjem den kvelden og fant fram godsalven, kikka på brystet som ligna meir på ein kjøttdeigsaus enn et par “muskuløse” brystmusklar.
Så eg smørte på ett kraftig lag med salve, og tenkte for meg sjøl at her må man nok te med et durabelig skippertak, for å redda resten av solferien..
Kunne jo ikkje la Kånå stikka av med grillseieren i år, ånei du..
Tok litt ekstra ut mot skuldrene også, i tilfelle det va litt soleksem på gang der og.
Våkna neste morgen, tok Mini”en opp av barnasengen, før me gikk på terrassen og hadde den rutinemessige kaffi’en våras.
Kåna sto opp ei litå stund senere, kom ut på terrassen, men stoppa i dørå å satte opp et lattermildt fjes.
“Jaja, eg ser salven har virka godt. Seie hu, med trykk på ‘godt’
“Ahh, glimrande. Svara eg fornøyd, hadde forsåvidt glemt ut heila greiå, så eg løp ut på badet for å sjekka resultatet.
Tjera vena meg.
Ikkje bare hadde salven tatt sol eksemen, som meir ellår mindre va forsvunnen. Men jaggu meg hadde all brunfarge på dei påsmurte områdene fordufta ut i intet også.
Ikkje bare hadde den fordufta, men eg va nå kvitare på brystpartiet enn rumpå nåken gang har vært.
Eg slapp ut et forskrekka kvinnehyl og Kånå kom løpande inn på badet med latteren sittande fast heilt ner i knernå.
“Du sko gjedna hørt på det an sa te deg igår.. Seie hu…
“Jammen… Va det einaste eg fekk ut av meg, mens eg betrakta fingermerkene mine, der eg hadde smørt ut salven litt ekstra på skuldrene.
“Jammen …. Datt det ut igjen.
Eg tenkte for meg sjøl at av og te, så e eg så fordømrande idiot at det ikkje e måte på.
Det e forskjell på å vær toskjen og idiot sa ein galen mann eingang. Og nåke meir idiotisk enn det eg hadde funnet på igår.
Ja, det e det lenge siden eg har funnet på, det e nå heilt sikkert.
Jaja … Flaks i uflaksen eller omvendt va at Litlajentå fekk ett mildt utbrudd av omgangs sjukå, så eg meldte meg kjapt frivillig te å vær sjukepleiar.
Så slapp eg å sprada rundt som ein halvblods Albino, nede ved bassenget.
Men det har nå vært oppturar og, f.eks. under middagen når hu “Tante Marianne” hadde handla inn Pirat luer te mannfolkå og blinkande Minni Mus sløyfer te jentene. Slik at det ikkje sko vær så vanskelig å finna kvarandre igjen.
Siden me hadde hatt ein liten leite aksjon itte Han i Midten kvelden før, kor me heldigvis fant guten sovande under lekehuset te slutt.
Litt seinare under samme middagen kom servitørane med litt meir utklednings materiell, og svigerfar endte opp som ein blanding av Little Steven og Willie Nelson.
Likheten te begge va i hvert fall slåande så når pensjonist alderen slår inn, har han i hvert fall ein karriere å falla tebake te.
E sikkert ikkje så galen vokalist hellår, itte nåken Efes.
Men alt i alt, så kosa me oss nå glugg ihjel her nede i sydenland. Meir eller mindre …
Men kjenne nå litt på at det ska bli godt å komma hjem te faste rutiner, god gammal vestlands sommar og jobb snart …
Eg å Kånå har begynt å se på Skam på Nrk.. Heilt klart litt sånn på itteskudd, men det va ein sånn utrivelig kjedelig tv-kveld så endte opp i ett realt Skam maraton.. Når man først har begynt på den serien der, går det jo lukst te helsikke..
Så mens episodane gjekk unna så varme hvetebrødsdagar.. Hvis ikkje man har kjent den man har gifta seg med lenge fra før da.. Då kan nok fort dei dagane sikkert gå fryktelig seint.. Men, sånn alikavel så kom eg te å tenka på mi ungdomstid..
Det va jo ikkje sånn når eg vokste opp, ikkje i det heila tatt.. Jaja, intrigene, vennskapene og kjærlighetshistoriane foregikk jo.. Bare på eit totalt annerledes vis..
Og mye av grunnen te det, e jo at i min barndom va me stort sett nødt te å snakka med kvarandre.. Mens man nå te dags bruke sosiale medier te å holda kontakt med kvarandre, gi beskjeder og gjerna spør ei søte jenta ellår gutt om man ska vær kjærester..
For i min barndom va man forbeholdt den enkle realitet, at man meir eller mindre måtte konversera verbalt med den man ville ha kontakt med.. Enten på tomannshånd eller gjerne øve fastlinjå, altså telefonen i heimen så som oftast stod i stuå.. Med alle dei uberflaue situasjonane det kunne medføra.. Eller man kunne bruka ein mellom mann/kvinne, te å få levert beskjedane sine..
Eg huska spesielt godt ein episode fra ungdomsskolen, når eg gjekk i niende klasse.. Den gangen, sista året på ungdoms skolen før man skulle velga veien videre i livet.. Og begynna på videregående..
Me hadde nettopp hatt sista friminuttet, og va på vei inn te siste time.. Når ei jenta komme bort te meg og spurte, om eg ville vær sammen med ei jenta.. La oss kalla hu Trine, det e ikkje heilt rett, men nesten..
“Hei.. Vil du vær sammen med Trine .. ?? .. Spurte hu..
“Øhh.. Ehem.. Njaaa.. Eg trur eg må tenka på det te imårå eg.. Hvis det e greit ? .. Svara eg…
“Ok, den er grei.. Svara hu sukkersøtt, og forsvant inn i klasserommet ved siden av våras..
Mangen kunne nok trudd at detta bare va sånn me guttar, prøvde å gjør oss kostbare på i gamle dagar.. Men den heile og fulle sannheten va enkelt og greit at eg ikkje hadde fanaring på kim Trine va. Eg hadde ikkje peiling i det heila tatt, kim denna jentå spurte om eg ville vær sammen med…
Så neste skoledag og i første friminutt, trålte eg og ein kompis skolegården itte Trine.. Ellår forsåvidt venninnå hennas, Trine visste me jo ikkje kossen såg ut..
Det e og ein slags forskjell fra nå og i gode gamle dager, for nå for tidå har jo alle ein eller aen profil på ett eller anna sosialt nettverk.. Og kan sjekkast opp på sekundet.. Men den gangen måtte god gammal detektiv kunnskaper te, for å komma te bunns i sånne sakar, hverken meir eller mindre..
Men tross vår intense leiteaksjon rundtomkringfallera i skolegården, va Trine og venninnå sporlaust fordufta.. Det va ett par ganger kor me trudde saken va oppklart, men når me kom nærme nok uten å virka suspekte, fant me ut at det va feil.. Me fekk setta vår lit te storefri fant me ut, då hadde me bedre tid..
Som sagt så gjort.. Me sko tross alt ha dei samme klasserommene igjen i siste time, så eg så føre meg at ett svar kom te å bli avkrevd då.. Det ringte ut te storefri og me sette igang jakten igjen.. Og ikkje langt ut i friminuttet va suksessen ett faktum, venninnå va lokalisert..
“Det va bare ett problem…
Venninnå te Trine stod ikkje aleina, hu stod med ein liten gjeng jenter.. Minst 5-6 stykker.. Så sånt sett va me lika langt, sannsynligheten for at ei av de va Trine va stor, men fortsatt ana me ikkje kim av de så va Trine..
Jentegjengen hang ved rekkverket ved inngangen te garderobene, og storefri begynte å nærma seg slutten.. Nå begynte gode råd å bli dyrebare, sko eg finna ut av detta her før eg måtte svara..
Og det va då kompisen min kom på ein absolutt genial plan.. Ein av oss sko gå ner te garderobe inngangen så va ett plan nedenfor og ropa på Trine, mens den andre stod og så på kim så reagerte..
Planen blei iverksatt, eg stod som observant mens kompisen min jogga ner for å vær lokkadua..
Tjera vena meg, for ei suppa.. Alt detta styret bare for å finna ut kim Trine va.. Men det e løye med det, når man ikkje akkurat va så steikje aktiv innen detta her kjærlighetshysteriet.. Så kunne man jo i det minsta gjør ein liten innsats, når man forsåvidt hadde blitt spurt..
Men sjølsagt va det jo to av jentene, så snudde seg når kompisen min ropte.. Herreminguud.. Det sko jo ikkje vær mulig at begge to hette det samma, og på toppen av det heila e venninner.. Men for all del, det va nå kun 2 kandidater igjen å velga imellom..
Ei mørk og skikkelig superflott jenta, med svææære øh.. ehem.. med svære nydelige auger.. Og ei skikkelig søte nusselige lyse ei, med Ball genser..
Og det va jo så kompisen min sa.. Du kjenne jo ingen av de alikavel, så sånt sett har det jo ingenting å sei.. Og me kom opp med ein ny absolutt strålande plan.. Eg sko bare sei ja og avtala med venninnå, at me møttes ved rekkverket i første friminutt neste dag..
“Hu visste jo tydligvis kim eg va, så då ville jo resten ordna seg sjøl..
Så neste dag rusla eg småsjenert ner te rekkverket og prøvde å stå så kult så muligt mens eg venta, for og se kim så kom.. Minuttane gjekk men ingen dukka opp… Eg begynte nesten å lura på om eg hadde blitt dumpa, før me i det heila tatt hadde blitt sammen.. Det va ein rekord eg forsåvidt ikkje kunne tenkt meg å inneha..
Så… Mens eg stod å kikka slukøra i bakken, høyre eg ei jenta seia hei.. Eg kikka opp.. Og rett inn i to svære nydelige auger, med ett strålande smil unna.. Det va hu mørka..
Endelig va sagaen om Trine over, eventyret hadde fått ein lykkelige slutt, og saken va biff.. Me gjekk å hang i nåken friminutt, og prøvde å bli kjent.. Men eg får sei så ein arbeidskollega sa te meg for ein del år siå, mens me stod å mimra litt om barndommen..
“Me sko vært 16 år igjen, og visst det me visste nå…
For eg hadde jo ikkje peiling på ka eg holdt på med, kossen eg sko snakka med ei jenta, ka de likte å snakka om osv. osv.. Og på den tiå va eg faktisk skrekkelig sjenerte, nesten på kanten te sykeligt sjenert.. Så det gikk som det måtte gå.. Og ikkje itte meir enn ett par ukers tid, så va det snipp snapp snute og det eventyret va over..
Det blei slutt på ein skoledans huska eg, Trine kom og sa at hu ville gjør det slutt.. Me hadde jo nesten ikkje vært ilag heile skoledansen, for eg va pisseredd for at hu ville dansa med meg.. Og eg kunne jo ikkje dansa aent enn den der fugla dansen, så pappa hadde demonstrert ein gang.. Te unison krampelatter fra oss ungar..
Tjera vena meg… Snakka om å gå på ein smell huska eg.. Eg klarte til og med å sei at det va heilt greit det, eg hadde jo ikkje vært forelska i hu alikavel.. Og eg hadde jo ikkje vært det…
“Men eg hadde blitt… Nåke så inn i granskauen og..
Akkurat der e nåtiden ganske lik den tiå… Då når eg vokste opp og begynte å gå den kronglete stien inn i voksen verdenen.. Der man stort sett trør feil ett dusin ganger, før man lære seg den rette stien..
For ungdomstiå den gangen kontra nåtiden e fortsatt lika komplisert og kronglete, på veien inn i dei voksnes rekker…
Man gjør feil, man gjør ingenting, man gjør alt for mye.. Ja, det e ingen fasit te ka man ska gjør når man vokse opp, egentlig.. Det viktigaste e vel å vær seg sjøl, så godt som man kan.. Så ende det stort sett godt.. Men nåken ganger går man på ein smell, sånn e det bare..
Men ja.. Det hadde vært steikje artigt å vært 16 år igjen, og visst det man visste idag…
Det va ein kald morgen idag når eg gjekk ut dørå og sette snuten mot byen, og jobb.. Grand Voyageren va bånnfryst men lastebilen min så stod litt bortforbi huset, va fri for is.. Eg kikka på Voyager’en igjen og lurte på om eg sko skrapa rutå, så Kånå slapp det når hu sko avgårde..
Hu kom garantert ikkje te å tenka på det, før hu småstressa sprang ut av huset seinare med Flokken på slep..
Men eg slo det ifra meg, for det hadde heilt sikkert fryst te igjen før dei sko avgårde.. Så eg hoppa inn i lastebilen og durte avgårde, mens eg satt med ein merkelig følelse av ett eller anna i bakhovudet.. Halveis te byen hadde eg forsåvidt rista denna følelesen av meg, og satt nå og sang med på Tom Petty’s – Free Fallin for full hals..
E blitt ett lite sånn morgen rituale det, på vei te jobb.. Få rista av seg det sista fnugg av søvn, med litt allsang i bilen…
Eg kom ut på jobb og rygga inn i sluså mi, gjekk inn og henta håndterminalen og fylte opp kaffikoppen med varm og god kaffi.. For så å kikka øve sonå mi, for å få litt øvesikt.. Det va godt med varer så sko kjørast ut, så eg svelgte unna kaffi’en og hoppa i det..
Eg va kommen godt igang når telefonen begynte å ringa.. På det der intenst skingrande viset, så bare kunne bety ein ting.. Kånå va i andre enden..
Eg tok an ut av lommå og nikka bekreftande te meg sjøl.. Jepp, det va Kånå og hu hadde ringt 3 ganger før, uten at eg hadde høyrt det.. Gud hjølpe meg… Eg bare kikka på displayet nåken sekund før eg stramma meg opp, å svarte så fint så eg kunne.. Ikkje det at eg trudde det ville slukka brannen så sannsynligvis pågikk i andre enden, men det e alltid taktisk lurt å vær i forkant.. Vil eg tru..
“NÅÅ… E eg så dritalei den der helsikkens bilen, at eg snart spyr.. Va det førsta hu vrengde ut av seg..
Tjera vena meg.. Følelsen fra idag tidligt, kom tebake så ett skudd, og eg kjente nakkahårå reisa seg.. Eg prøvde å sei nåke men fekk ikkje ut ett ord, eg såg jo føre meg at den va tom for strøm og ikkje ville starta eller nåke lignande.. Men neida, det va nåke heilt anna.. Nesten verre…
Hu hadde faktiskt sjekka om bilen va nerfryst, før avgang idag.. Og der itte gått ut og starta an, for å defrosta frontrutå og få litt varme i bilen.. Før hu gjekk inn og gjorde Flokken klar te barnehage og skule.. Men når hu kom ut igjen, hadde sjølsagt den forbaska bilen slått seg vrang og låst alle dørene, mens den stod å gjekk..
Altså, for dei så ikkje har fått det med seg i tidligare innlegg.. Så e ikkje Kånå sånn øve middels begeistra for denna flotte Grand Voyager’en våras.. Strengt tatt trur eg hu hata den så pesten… Og det e visst gjensidig..
“Bilar har sjel, e det mangen så seie..
Og når man klaga og syte på ei sjel te det ugjenkalleliga, så kan det jo vær at “sjelå” får nok og tar tebake.. Akkurat det, trur eg muligens va tilfelle her.. Vår kjære Grand Voyager hadde sikkert meir eller mindre fått nok av Kånå sin vrede øve alt hu ikkje e fornøyd med, med han.. Og funne ut at nå sko han jaggu meg spela na ett lite puss, tebake ..
“Eg trur ikkje den bilen lika deg, mamma.. Så Eldstemann..
“Den humpa jo heller aldri så masse når Pappa kjøra den, og nå har han stengt oss ute og ..
La han te og det høyrtes jo usannsynligt logiskt ut ..
Mens han kikka forskrekka på det”Grønna Lynet” så stod og spydde ut eksos, mens han mal så ei fornøyd kjetta og flirte med grillen..
Kånå har alltid fått et forhold te bilane me har hatt, og nesten blitt i øvekant trist etter som me har solgt de.. Men akkurat denna her, trur eg ikkje får så mange sorgtunge auger eller tankar fra Kånå, når det ein gang komme te det øyeblikket.. Hu vil nok heller spretta ei champagne flaske, og feira med stil.. Heilt klart..
Men han e praktisk, har sju seter og hvis man behandla den med litt omsorg og vet, så oppføra han seg stort sett så han ska..
Sjøl om akkurat idag, så trur eg ikkje Kånå va langt i fra med å gi an ett nakkaskudd.. Mildt sagt.. For meir i fistel enn hu va når hu ringte, e det lenge siå eg har høyrt na.. Der hu lirte ut av seg den eina gloså itte den andra om den førdømte bilen.. Og eg kjente “Bodluktå” nærma seg med stormskritt..
“For det e jo sjølsagt min feil, når alt komme te alt .. Garantert..
Reserve nøkkelen har hu sannsynligvis kasta i bosset, sånn så hu holdt på å gjør med den så sto i svitsen nå, itte å ha nappa med seg nåke boss fra skjenken i gangen.. An e ivertfall sporlaust fordufta.. Så nå lurte hu jo på ka i all verden hu sko gjør, gliset kunne jo ikkje stå der å dura heile dagen..
Eg valgte mine ord med omhu, når eg prøvde å mana te litt forsiktig løysningsorientert prat, istedet for forbannelse øve den stakkars Voyager’en..
Og ga ifra meg nåken velmeinte tips, så muligens kunne hjelpa på problemet.. Kånå va egentlig lite mottakelig for detta, og trykka meg av mens hu fortsatte å slenga forbannelser ut i luftå, te gliset..
Eg måtte gå og setta meg litt itte denna samtalen, og fant kaffikoppen.. Og begynte forsåvidt å humra litt for meg sjøl, mens eg såg Kånå føre meg der hu stod.. Eitrande forbanna fordi hu ikkje kom seg inn i bilen..
Så ringte Kånå opp igjen.. Det eina tipset eg hadde gitt na, hadde gitt full klaff og nå va alle slusene åpna igjen.. Flokken hadde jubla for de slapp å gå te skulen og barnehage, og Kånå hadde sannsynligvis fått sin vanlige hudfarge tebake..
Røyret va ivertfall ikkje rødglødande meir.. Og eg pusta letta ut..
Mens eg tenkte at det kunne jaggu meg blitt nåke trangt om plassen, om eg å Grand Voyager’en hadde måtta delt på plassen, i Bodå te kvelds …
Det har vært ein liten stopp i blogglivet her i heimen, det betyr for all del ikkje at livet våras har stoppa opp, tvert imot.. Her har det gått unna i det sedvanliga forrykande tempoet me e vant med.. Eg har bare defragmentert hjernebarken litt, trur eg..
For slutten på denna ukå har meir eller mindre vært ein høydare, sett med nøytrale auger.. Kor “The hits just have been coming”, det e som om me e forfulgt av Murphys Lov, det som kan gå galt det går galt.. And then some..
Hadde det vært laga ein film om vårt liv, trur eg det hadde blitt ein svart, tragikomisk sorgmunter odysse kor man aldri blei heilt sikker på om man ska bryta ut i full krampelatter eller la slusene åpna seg og grina så kroppen rista..
Eg trur forresten det hadde måtta blitt ein serie, det e for mye stoff te å kunna bli gjenfortalt i ein film, mildt sagt..
Her på fredag f.eks. så sko Kånå vær aleina heima med heile Flokken, det va planleggingsdag over heila fjølå.. Det e merkeligt det, kossen skole og barnehage klare å samkjøra seg nåke så inn i granskauen inn, på dei her planleggingsdagane…
E det totalt umuligt for dei her to instansane i ein kommune, å finna kvar sin dag å planlegga på… ?? .. Gjerna med nåken ukers mellomrom..
Men det e vel sannsynligt at dei så sitte å planlegge når planleggingsdagane ska vær, tar å planlegge de på samme dag og då som oftast på ein fredag eller mandag..
Fordi de gjerna e ett ektepar så jobba i kvar sin institusjon, og heilt klart samkjøra detta inn mot den planlagte kjærlighetsturen te Gdansk.. Eg så jobba i transport bransjen, har ivertfall tilgode å finna folk, når eg ska levera i ein barnehage eller skole på ein planleggingsdag..
Det kan virka som om det e mye enklare å planlegga i Gdansk, Dublin eller i Malaga .. Når man på ein sein kveld utslitt itte å ha overlevd nok ein spinnvill planleggingsdag, ser statusar på Facebook om lærere og barnehage ansatte i full fyr på ein pub i Dublin, nattklubb i Gdansk eller skumparty i Malaga..
Tjera vena meg..
E det bare eg så føle at planleggingsdagar e fordekte “Gi ein blank F..n i fortvilte foreldre dag” .. For når man i euforisk lykkerus endelig har fått kommen seg på jobb igjen itte ferien, får man sjølsagt trødd ein dobbel dose planleggingsdag midt i trynet 2 uker itte skolestart.. Sjølsagt på ein torsdag og fredag..
Heilt uforståeligt for meg, når man ivertfall i skolen har hatt 2 månader på å planlegge kossen høsten ska forløpa seg.. Barnehagen kan man om man strekke seg litt, gjerna forstå at trenge å samla seg for å planlegga høsten.. Itte ferie avvikling og lite bemanning i løpet av sumaren..
Jaja.. Ein liten digresjon der, men eg blir så eitrande irriterte på sånne inni granskauen lite samkjørte planleggingsdagar, mellom 2 institusjonar så absolutt burde kunna klart å prata ilag..
Men Kånå sko ivertfall ha Flokken heima på fredag, hu va høgt oppe torsdagskvelden og alt låg te rette for ein kosedag med Flokken..
“Før fredagen sko treffa na som ein bulldozer midt i fleisen..
Eg hadde nærmast ikkje fått begynt å levera første leveringen, før ei desperat Kåna va på linjå.. Han i Midten spant rundt i heimen, så ein utemma Mustang hingst på prærien.. Han hadde nekta å spisa frokost, nåke så e heilt avgjørande for at han klare å holda loppene i blodet ivertfall på nåkenlunde normalt nivå..
Me e fullt klar øve at Han i Midten kan vær ein “liten håndfull” å håndtera i normal tilstand, men når kroppen ikkje får næring i seg og blodsukkeret løpet løpsk.. Då blir han som ein fullblods Tesla..
Og alle så har prøvd ein Tesla, vett ka eg snakka om.. Det e som om man har 500 HK tilgjengelig med ein gang, te ein kvar tid.. Akselerasjonen e det nærmaste man komme ein rakett tur te det ytre rom.. Man blir trykka bak i setet mens indre organer kjøre karusell rundtomkringfallera inne i kroppen..
“Men ein Tesla går tom for strøm, og må ladast.. Det gjør ikkje Han i Midten..
Underveis i samtalen brøyt plutselig Kånå forbindelsen, eg høyrte bare ett
“Neeeeeei… Ikkje Kahler vasen… ” før summetonen peip i øyra mitt..
Då hadde urokråkå tatt ett teppe og sko laga hytta te dei små, men hadde ikkje tatt høyde for lengden på teppet.. Så svingte seg i ein perfekt bue øve stuebordet, og tok med seg vasen i sin ferd over bordet..
Heldigvis blei det bare fryktelig vått på golvet, og ein bukett med roser så tok kveld.. Det e heilt klart god kvalitet, i dei her Kahler vasane..
Utøve dagen hadde den eine hendelsen tatt den andre, men itte han fikk besøk av ein kompis hadde det heldigvis roa seg nåkenlunde ner.. Hvis ikkje, hadde eg sannsynligvis blitt aleinapåvingenpappa resten av helgå.. Heilt klart..
Men når eg kom heim, hadde roen senka seg nåkenlunde i heimen.. Og eg å Kånå avslutta kvelden med litt god musikk, latter og godt i glasset.. Mens hu fortalte om denna heilsprø dagen hu hadde hatt..
Så itte ein lørdagsmorgen, kor Flokken forsåvidt øverraska stort og sov synkront te klokkå hadde passert 08:00.. Tok eg å stua “The Crazy Gang” inn i det grønna vidunderet våras, og sette snuten mot foreldrene mine, så Kånå kunne få litt aleina på vingen tid, og samla seg litt..
Eldstemann ringte underveis for å sjekka om de va heima, det e viktigt å ikkje gi de for mye tid te å tenka seg om, når man ringe å sjekke.. Og Eldstemann e ekspert på området..
“Hei.. Det e Fabian.. E dåkke heima..?
“Hei Fabian.. Ja me e heima vettu..
“Ok, me komme snart.. Ha det… Piip .. Piip .. Piip..
Done deal..
Me blei oppringt ei litå stund ittepå, Farmor sko laga middag og lurte på om me og ville ha.. Sjølsagt ville me det..
Men itte ei god stund ringte Farmor opp igjen, og lurte på kor me blei av..
Og det ska eg fortella.. Me hadde meir eller mindre gjordt reint bord på 99% av alle Pokemon stopp, mellom der me bor og Farmor sitt hus.. Det gjekk unna i ett forrykande tempo, og i Aksdal fekk de 2 eldste lov te å løpa litt rundt for å tømma seg litt for Pokemon lopper, før me kom te Farmor..
Dei to minste satt i Bilen og så film.. Men når me va samla tropp i bilen og på vei te Farmor igjen..
Så utbryte Litlajentå oppgitt, og heilt klart irritert øve detta Pokemon styret..
“Åhhh… Nå e eg så dritaleie detta her Pokemon tullet altså.. Nå ska me kjøra rett te Farmor.. Forstått…
“Jaaa… fåstått… Legge Mini’en samstemt te…
Eg har sagt det før, og eg seie det igjen… Av og te må eg kikka 2 ganger, bare for å sjekka at det e Litlajentå og ikkje Kånå.. Det e ikkje tvil om kor hu har henta flertallet av sine elegante gener fra.. Det e ivertfall sikkert så banken..
Besøket hos mine skaperar hadde vært meir eller mindre vellykka.. Men itte Eldstemann hadde fått ett anfall av plutselig kjedsomhet og irritert vettet av Han i Midten, Mini’en hadde storkosa seg med Bessen og Litlajentå brukt opp ark og tegnestifter te Farmor. Mens Han i Midten veksla litt mellom å leita itte Pokemon og se på Cartoon Network, så me ikkje har heima..
Så sette me snuten heimøve. Kom det ein klar beskjed fra ei bestemt tutta.. At nå sko me kjøra rett heim, uten så mye som ett einaste Poke stopp.. Basta bom..
“Som sagt så gjort..
Og når me parkerte i gården heima, så kom neste sjokk på perlebåndet.. Me hadde ikkje kommen inn dørå eingang, før Kånå komme i mot oss med ein Donald kul midt i pannen..
Ungane fekk meir eller mindre åndenød, eg endte opp i ein ukontrollert krampelatter.. For all del, det va jo aldeles ikkje nåke å le av.. Kånå hadde holdt på å rydda badegulvet, når hu hadde reist seg litt for fort opp.. Plutselig hadde hu begynt å svimla og mista balansen.. Og gått med pannen rett i baderomsdørå..
Gud hjølpe meg og herrens hærskare…
Me ska jo prisa oss lykkelige øve at me fortsatt har na blant oss.. For detta kunne jo gått rektigt så gale.. Men eg klarte rett og slett ikkje å slutta å le, der Kånå stod med verdens største Donald kul i pannen og fortalte hendelsesforløpet…
Til og med Flokken blei øvgidde øve at eg lo, istedet for å vær meir trøstande mot Kånå.. Men eg trur at latteren kom meir av lettelsen øve at Kånå fortsatt va i live, enn øve det komiska utseende.. Eg velge ivertfall å tru det..
Sjøl om eg ikkje heilt klarte å skjula ett lite flir, kvar gang eg kikka på mi vakra Kåna..
“Så satt borte i sofakroken sin med denna berømte kulen, lysande imot meg..
Det e så gale vettu.. Eg tør nesten ikkje tenka på kossen det sko gått her i heimen, om det hadde gått verre.. Grøss.. Aleina pappa for ein Flokk, galnare enn Rakkarungane.. Den serien fra gamle dager så eg såg i barndommen, når eg fortsatt levde i uvisshet øve ka skjebnen hadde planlagt for meg, seinare i livet..
Heldigvis gjekk det bra.. Og eg prise meg jo lykkelige øve at eg hadde såpassa vet i skolten igår, te at eg tok med meg Flokken ut av huset.. Så Kånå sko få roa hjernebarken sin litt, fra Flokkens utvistelige og urokkelige påfunn.. For hadde me vært heima, kunne det sikkert gått endå verre..
Forresten så slo det meg idag, at nå har eg faktiskt hatt 1 års jubileum for Jeg Gikk Bare i Boden en Tur..
1 heseblesande år med blogging, familieliv og jobb.. Ett år så har vært heilt sprøtt, egentlig.. For når eg starta denna bloggen hadde eg ikkje i min villaste fantasi trudd at det sko ta sånn av.. Ikkje ett sekund eingang..
At så mange ville trykka liker på innleggene om vår hektiske hverdag. At øve 3300 sko velga å følga oss på Facebook.. Og ikkje minst alle dei sinnsykt kjekke kommentarene dåkke har lagt igjen, i løpet av detta året..
“Herreminguuuud.. Det e så gøy..
At det faktisk går an å nå ut te ett publikum og skapa seg ein lesarskare, uten å ha ett spor av kjendis i seg, fra før.. Ingen bilder av ekta eller falske attributtar så friste leserane inn for å ta ein titt.. Ingen sensasjonelle innlegg av den provoserande sorten, bare for å få leserar inn på sidå..
Kun ein genuin glede av å fortella om våre hverdags utfordringar.. Så igjen har truffet ett eller anna hos dåkke leserar, så gjør at dåkke komme tebake for å lesa meir.. Nåken filosofiske betraktninger, i ny og ne.. Men mest hverdagslige gjøremål, fortalt med mye humor, sjølironi og skråblikk fra Fatter’n i heimen..
Litlajentå har utvikla seg te å bli litt av ett fyrverkeri, hu så va lika snill så dagen va lang, tidligare…
For all del, det har vært hopp, sprell og tjoåhei med hu og.
Men aldri så steikje gale, meir ufattelig utspekulert og såpassa humoristisk at me stort sett bare har brøte ut i latter når me har tatt na i ett eller aent fantaskap..
Jaja, når hu i 2,5 års alderen naska med seg ett par prinsesse sko fra ein lekebutikk blei det jo litt styr.. Og litt arbeid laga hu jo og te, f.eks når hu produserte snø te dukkene sine med ein pose risnøtter, på kjøkkengulvet…
Men det har som oftast vært godslig, uskyldig og normalt ramp. Sånn så dei fleste små i hennas alder finne på.
Stjelt neglelakken te Kånå og lakka seg opp te albuene, tegna på alle veggen hu fant det nødvendig og dratt med seg Mini’en på alskens andre fantastreker ungar kan finna på…
Men i det sista har det begynt å eskalera, mildt sagt.. Grenser ska testast te det yttersta og det ikkje måte på ka hu kan finna på.. Som oftast krydra med sitt sedvanliga Jack Nicholson flir, når hu blir tatt på fersken..
“Og hu e blitt ekspert i å klara å få andre te å få skyldå, for sine utspekulerte påfunn…
Stakkars Han i Midten og Mini’en har mang ein gang vært mistenkt, før me har funnet ut kim den virkelige syndaren e. Eldstemann tør hu ikkje begi seg utpå for å lura, han e for smarte for na..
Eg må nesten få sei eg e litt imponert øve kor inn i granskauen gjennomtenkt mye av rampet hennas e. Man kan formeligt sjå at hu perfeksjonere og utvikla seg for kvar ny rampastrek…
Men noen ganger så møte man seg sjøl i dørå, når man gjør ting man ikkje har lov te.. Man får på ein måte sin egen medisin, midt i ansiktet …
Me prøva jo å fortella alle dei her små her i heimen, at det besta e å vær så snille som man kan.. Så e andre snille mot dei.. Sjølsagt går man på ein smell i ny og ne…
Det gjorde nok både eg å Kånå det… Kuå må huska hu har vore kalv, seie ofta mor mi te meg. Når eg klaga meg øve mine i øvekant rampete småtroll i ny og ne..
Ka hu meina med det kan eg jo forsåvidt forstå… Det va vel ikkje så langt mellom rampastrekene når eg va mindre hellår..
Og ein del av det me fant på, trur eg at eg e glad hu ikkje viste om..
Då hadde eg vel aldri fått lov te å gå ut aleina igjen.. Som den gangen eg og ein kompis hang å dingla i nåken brakebuskar, mens me spente småstein ner i steinbruddet i Hervik…
Gudhjølpe meg…
Eg traff han her for nåken veker siå, og då nevnte han akkurat den episoden.. Kunne jo gått aldeles steine gale vettu…
Ellår den gangen eg og søskenbarnet mitt Henrik, stod bak om naustet te Bessen. Når Edvin og Bjørn Egil kom i den åpne gavlabåten, og sko kasta itte makrell…
Det va ein nydelige midtsumars kveld, og sjøen lå stille så ett speil…
Så når de runda Notodden og svinga sakte innover mot naustet, begynte me å kasta skjeinestein utøve den speilblanka øveflaten.. Edvin oppdaga det først, og la seg på gassen innover…
“Kast…Kast … Ropte han te Bjørn Egil, så heiv seg igang med notå…
Eg å Henrik ramla fram fra bak om naustet, mens me lo så me nesten grein…
“Sjølsagt blei me oppdaga..
Og når Edvin ropte itte oss at han sko kaldkvela og sløya oss med tollekniven sin… Sprang me så nåken ungkarar oppøve Sjøbakken, og priste oss lykkelige for at det va lenge te skulen begynte…
Tjera vena meg… =D
Så rampen har vel sitt utspring fra ein plass, vil eg tru.. Men det va Litlajentå og denna luå hu hadde på seg idag morgens, eg nevnte i forrige innlegg då..
For hu kom ner idag morgens og lå nå litt i sengå med oss, sammen med Mini’en så kom endå tidligare..
Før de stakk på rommet hans og lekte. Og når eg stod opp for å setta på barne-tv, hadde hu fått på seg denna her luå.. Eg tenkte egentlig ikkje nåke øve det, der hu satt i pyjamas og luå..
Heller ikkje Kånå gjorde det, når hu sto opp.. Hu nevnte det i forbifarten før hu jumpa i dusjen. Eg kjørte ner på butikken og handla rundstykker..
Kånå sko i selskap med Litlajentå i 12 tiå, så itte frokosten begynte hu å finna fram kler og sko stella Litlajentå..
Og når hu hadde fått på Litlajentå bursdagsklernå, for de ut på badet for å ordna håret… De hadde nesten ikkje kommen inn, før eg høyre Kånå utbryte forskrekka…
“Herreeeeguuuuud, ka e det du har i håret da…??? ….
Kånå hadde hatt med seg Litlajentå å handla igår kveld, og bestukket hu med ein pakke tyggis.. Den hadde me konfiskert før kveldsmaten, men tydligvis hadde ei litå rampejenta leita seg fram te an igjen..
For hu hadde håret fullt i tyggis…
Detta hadde hu sjølsagt oppdaga i dag morgens, og i frykt for represalier for den stjålne tyggisen hu hadde naska med seg opp på rommet igår.. Så skjulte hu det med ei lua…
Kånå fekk jo heilt åndenød… Litlajentå har ikkje akkurat hatt ein hårvekst så har flomma over, så redselen for at den flotte hårmanken nå måtte klippast holdt på å bli for mye for Kånå..
Litlajentå grein sine bitre tårer….
Litlajentå måtte i badekaret, det va ikkje meir enn 20 minutt te hu sko vær i selskap og Kånå va meir eller mindre ein smule småstressa.
Heldigvis, klarte hu å vaska tyggisen ut av håret hennas…
Litlajentå va øvelykkelige for at hu kunne beholda håret, og med ett godt innarbeida samarbeid klarte me å få jentå klar i ein fei. Og fekk kommen oss ut dørå og avgårde…
Så blei det jaggu meg litt kaos her i heimen idag, alikavel…
